(Med takk til Kåre Jacobsen på Diktkammeret som gjorde oppmerksom!)
*
mandag 27. juli 2009
torsdag 23. juli 2009
fredag 10. juli 2009
onsdag 1. juli 2009
Sørlandsbanen til besvær
Ja, som dere kanskje har skjønt av oppslagene i Dagbladet, kom ikke Anne-Ki på besøk til meg denne uken som planlagt. Hun har jo vært her på Lista flere ganger før opp gjennom årene, men siden jeg ikke har bil, har aksjonsradiusen her vært svært begrenset for å si det mildt. Derfor tenkte vi at i år skulle hun ha med den elektriske, slik at vi kunne ta oss mange av de fine turene som er mulig her på vakre Lista - ute i det fri!
For å være sikker på at hun kunne ha med seg den elektriske rullestolen sin på toget fra Oslo til Kristiansand, dro hun til Oslo S en uke før for å bestille billett “in person” - med stolen, selvfølgelig - og fikk på direkte spørsmål svar fra personalet der om at det ville gå helt fint med den stolen.
Selv avtalte jeg med Sørlandsruta reisen videre fra Kristiansand og hit til Lista, i god tid på forhånd naturligvis. De undersøkte - blide og velvillige som alltid - og fant ut at de ikke ville kunne sette henne av på holdeplassen her på Vere fordi det ikke er helt flatt og egnet utenfor her, men holdeplassen rett før Vere var grei. Kjempemessig!
Vi gledet oss begge to til frokoster på moloen, tur til fyret, til utstillinger, åpningen av det nye museet på Nordberg og besøk til kjente rundt her og til stranda og kanskje til og med et stykke innover hulveien!
Da dagen opprant - nå sist søndag - dro Anne-Ki i god tid til Oslo S, pakket og klar. Og så viste det seg altså at de ikke ville la henne bli med på toget likevel! Det var noe med en hendel som var i veien inne på toget der på Oslo S (og senere, i intervju med NSB kom det altså fram at avstigningen i Kristiansand også ville blitt umulig). Dette burde hun helt klart ha fått beskjed om allerede uka før da hun var der for å kjøpe billetten!
Ekspressbussene fra Oslo til Kristiansand tar ikke rullestol, punktum. Og fly må bestilles to uker i forveien. Så der satt Anne-Ki på Oslo S - og her satt jeg på Lista. Og kunne ikke annet.
Jo, vi kunne i det minste kontakte Dagbladet. Èn ting er jo at NSB først sa ok til stolen - og deretter, ved avreisen, brått: nei! En annen ting er jo at denne saken her har en langt større dimensjon som bør belyses.
I den første reportasjen som kom på dagbladet.no syns vi nok saken kom litt skeivt ut og ble framstilt noe mangelfullt. Forløpet kom ikke skikkelig fram, blant annet. Debatt-tråden under ble deretter. Ditto med debatten under reportasje nummer to.
Nå er det jo ikke sikkert at det hadde hjulpet med en skikkelig framstilling av saken, heller. Debatt-trådene i nettavisene er generelt fulle av fordommer og raske konklusjoner basert på uvitenhet samme hva for saker som det kjøres debatt på.
I dette tilfellet her, kom det flere fornuftige debatt-innlegg, men disse forsvant i mølja til fordel for de innleggene som fikk flest leserpoeng. Og akkurat disse innleggene som fikk flest leserpoeng er et sosiologisk studium verd!
Anne-Ki fikk et skriv av personalet på NSB etter at de hadde funnet ut at hun ikke kunne bli med toget likevel. Jeg kopierer det inn her:
“Funksjonshemmede på tog
Alle nyere og moderniserte tog har godt utstyr for rullestolbrukere: Heis, handikaptoalett og festeanordninger for stolen. Eldre tog har tilgang på ramper og skinner slik at det er større behov for assistanse ved på- og avstigning. Enkelte tog har egen kupè med plass til ledsager. Ledsager med ledsagerbevis fra kommunen og honnørbevis reiser på honnørrabatt (50 prosent rabatt av ordinær pris for voksen billett).
Manuell bestilling
I dagens oppslag i Dagbladet får vi høre at det vil kunne ta 20-30 år før Anne-Ki kan få med seg beina sine på et kollektivt transportmiddel hit til Lista.
Om tre uker er det nøyaktig 40 år siden “one small step for man”…
På månen!
*
For å være sikker på at hun kunne ha med seg den elektriske rullestolen sin på toget fra Oslo til Kristiansand, dro hun til Oslo S en uke før for å bestille billett “in person” - med stolen, selvfølgelig - og fikk på direkte spørsmål svar fra personalet der om at det ville gå helt fint med den stolen.
Selv avtalte jeg med Sørlandsruta reisen videre fra Kristiansand og hit til Lista, i god tid på forhånd naturligvis. De undersøkte - blide og velvillige som alltid - og fant ut at de ikke ville kunne sette henne av på holdeplassen her på Vere fordi det ikke er helt flatt og egnet utenfor her, men holdeplassen rett før Vere var grei. Kjempemessig!
Vi gledet oss begge to til frokoster på moloen, tur til fyret, til utstillinger, åpningen av det nye museet på Nordberg og besøk til kjente rundt her og til stranda og kanskje til og med et stykke innover hulveien!
Da dagen opprant - nå sist søndag - dro Anne-Ki i god tid til Oslo S, pakket og klar. Og så viste det seg altså at de ikke ville la henne bli med på toget likevel! Det var noe med en hendel som var i veien inne på toget der på Oslo S (og senere, i intervju med NSB kom det altså fram at avstigningen i Kristiansand også ville blitt umulig). Dette burde hun helt klart ha fått beskjed om allerede uka før da hun var der for å kjøpe billetten!
Ekspressbussene fra Oslo til Kristiansand tar ikke rullestol, punktum. Og fly må bestilles to uker i forveien. Så der satt Anne-Ki på Oslo S - og her satt jeg på Lista. Og kunne ikke annet.
Jo, vi kunne i det minste kontakte Dagbladet. Èn ting er jo at NSB først sa ok til stolen - og deretter, ved avreisen, brått: nei! En annen ting er jo at denne saken her har en langt større dimensjon som bør belyses.
I den første reportasjen som kom på dagbladet.no syns vi nok saken kom litt skeivt ut og ble framstilt noe mangelfullt. Forløpet kom ikke skikkelig fram, blant annet. Debatt-tråden under ble deretter. Ditto med debatten under reportasje nummer to.
Nå er det jo ikke sikkert at det hadde hjulpet med en skikkelig framstilling av saken, heller. Debatt-trådene i nettavisene er generelt fulle av fordommer og raske konklusjoner basert på uvitenhet samme hva for saker som det kjøres debatt på.
I dette tilfellet her, kom det flere fornuftige debatt-innlegg, men disse forsvant i mølja til fordel for de innleggene som fikk flest leserpoeng. Og akkurat disse innleggene som fikk flest leserpoeng er et sosiologisk studium verd!
Anne-Ki fikk et skriv av personalet på NSB etter at de hadde funnet ut at hun ikke kunne bli med toget likevel. Jeg kopierer det inn her:
“Funksjonshemmede på tog
NSB ønsker at toget skal være et praktisk fremkomstmiddel for alle. Derfor er universell utforming prioritert ved anskaffelse av nye og ved betydelig modernisering av gamle tog. Skal du være trygg for at du får en behagelig reise, er det viktig at du orienterer deg om hvilke hjelpemidler som finnes på din togavgang.
For å være sikker på at NSB er i stand til å møte ditt behov, bør du bestille reisen senest dagen før du skal reise. Da kan også konduktøren varsles og være spesielt oppmerksom på at du kommer og sørge for at nødvendige hjelpemidler er på plass.
For å være sikker på at NSB er i stand til å møte ditt behov, bør du bestille reisen senest dagen før du skal reise. Da kan også konduktøren varsles og være spesielt oppmerksom på at du kommer og sørge for at nødvendige hjelpemidler er på plass.
Alle nyere og moderniserte tog har godt utstyr for rullestolbrukere: Heis, handikaptoalett og festeanordninger for stolen. Eldre tog har tilgang på ramper og skinner slik at det er større behov for assistanse ved på- og avstigning. Enkelte tog har egen kupè med plass til ledsager. Ledsager med ledsagerbevis fra kommunen og honnørbevis reiser på honnørrabatt (50 prosent rabatt av ordinær pris for voksen billett).
Manuell bestilling
Krever din togreise spesielle behov er det viktig at du bestiller billetten gjennom NSB Kundeservice på telefon 815 00 888 eller hos en kundebehandler på stasjonen. Spesielle behov kan i dag ikke bestilles på nettet, men funksjonshemmede får likevel tilgang til de samme rabatter
Motoriserte rullestoler
Motoriserte rullestoler
Plassen for rullestoler tilfredsstiller internasjonale mål og er på 700 x 1200 millimeter. Rullestolen må ikke veie mer enn 250 – 350 kilo inklusive bruker. Dersom disse målkravene tilfredsstilles, kan rullestolen sikres under transport, og brukeren får tilgang til handikaptoalett, ramper og heiser der det er tilstede.
Rullestolheisenes begrensning varierer fra togtype til togtype. Dersom vekten på passasjer og rullestol totalt overstiger disse begrensningene, vil ikke heisen løfte. Hjelpemidler som skinner har en tålegrense på 250 kilo og ramper på stasjonen har en grense på 300 kilo. Motoriserte rullestoler må dessuten være typegodkjent som rullestoler av Statens refusjonsordning for hjelpemidler.
Rullestolen må kunne festes forsvarlig på anvist plass. I motsatt fall vil den kunne komme i bevegelse under uønskede hendelser og den vil stenge mulige rømningsveier ved eventuell evakuering. Dermed kan den utgjøre en sikkerhetsrisiko for både brukeren og andre passasjerer.
NB! Brukere av rullestoler som ikke tilfredsstiller disse kravene kan ikke forventes plass på NSBs tog og blir heller ikke tilbudt spesialtransport av NSB. Togene på Trønderbanen tar desverre ikke elektriske rullestoler ombord.”
Anne-Kis stol er innenfor målene og vekten (hva enten hun sitter i den eller ikke).
Legg forresten merke til setningen: “og blir heller ikke tilbudt spesialtransport av NSB.”
Nå er jo denne stolen til Anne-Ki hennes bein. Det er denne stolen som gjør at hun kan klare seg selv uten hjelp. Det er denne stolen som det går helt greit med på andre baner hun reiser med. Og det er denne stolen hun føler seg 100% trygg i. Det er ikke som om hun har en rullestol-park å velge i; det er denne stolen hun har. Punktum.
NB! Brukere av rullestoler som ikke tilfredsstiller disse kravene kan ikke forventes plass på NSBs tog og blir heller ikke tilbudt spesialtransport av NSB. Togene på Trønderbanen tar desverre ikke elektriske rullestoler ombord.”
Anne-Kis stol er innenfor målene og vekten (hva enten hun sitter i den eller ikke).
Legg forresten merke til setningen: “og blir heller ikke tilbudt spesialtransport av NSB.”
Nå er jo denne stolen til Anne-Ki hennes bein. Det er denne stolen som gjør at hun kan klare seg selv uten hjelp. Det er denne stolen som det går helt greit med på andre baner hun reiser med. Og det er denne stolen hun føler seg 100% trygg i. Det er ikke som om hun har en rullestol-park å velge i; det er denne stolen hun har. Punktum.
I dagens oppslag i Dagbladet får vi høre at det vil kunne ta 20-30 år før Anne-Ki kan få med seg beina sine på et kollektivt transportmiddel hit til Lista.
Om tre uker er det nøyaktig 40 år siden “one small step for man”…
På månen!
*
Abonner på:
Innlegg (Atom)
