Nikki Giovanni

Yolanda Cornelia ”Nikki” Giovanni (1943 - ) fra Knoxville, Tennessee, poet, aktivist og for tiden ”huspoet” og professor i engelsk ved Virginia Polytechnic Institute and State University (Virginia Tech.) i Blacksburg, Virginia.



Videoen viser siste innslaget under den tunge og vanskelige samlingen i aulaen på Virginia Tech., dagen etter at en student i april, 2007 skjøt og drepte 32 medstudenter og ansatte.

Nikki Giovanni har gjennom sin friske diktning og sine spennende foredrag bidratt til å gjøre poesi tilgjengelig - og relevant - for dagens unge lesere i USA. Ingen liten bragd, det!

Det er stor spennvidde i diktningen hennes, noe som kommer godt fram i en samling dikt og tekster jeg vil anbefale her, nemlig: “Quilting the Black-Eyed Pea, a book of "poems and not quite poems." (2002), hvor hun bl.a. skriver om natur og miljø, sin egen kamp mot alvorlig sykdom, om forholdet mellom mødre og døtre, legendariske personer som f.eks. Rosa Parks, og nåtids-aktuelle tema, som 9/11.

Det som kjennetegner Giovannis diktning, er at så godt som hvert dikt, hver tekst, er både politisk og instenst personlig på samme tid.

Her er et av de aller første Giovanni-diktene jeg leste:

kidnap poem

ever been kidnapped
by a poet
if i were a poet
i'd kidnap you
put you in my phrases and meter
you to jones beach
or maybe coney island
or maybe just to my house
lyric you in lilacs
dash you in the rain
blend into the beach
to complement my see
play the lyre for you
ode you with my love song
anything to win you
wrap you in the red Black green
show you off to mama
yeah if i were a poet i'd kid
nap you


Et lekent og tilsynelatende helt upolitisk dikt - dersom vi ikke kikker nærmere på det og legger merke til at Black begynner med stor B. De som kjenner til det Pan-Afrikanske flagget vil nok straks gjøre en kobling her i og med rekkefølgen av fargene i diktet (og mange av Giovannis lesere kjenner nok godt til dette flagget); det Pan-Afrikanske flagget er nettopp rødt, svart og grønt, hvor fargene representerer:

Rødt: blodet som forener alle mennesker med afrikanske forforeldre og som ble ofret under kampen for frigjøring

Svart: fargen på folket hvis eksistens som nasjon, om enn ikke nasjonal stat, blir befestet ved eksistensen av dette flagget

Grønt: den frodige naturrikdommen i Afrika

Og navn på nasjoner har jo gjerne stor forbokstav...

Et annet interessant innslag i dette diktet, er det bevisste ordspillet der vi som lesere venter ordet ”sea” (både på grunn av grammatikken i samme linje og på grunn av ordet ”beach” i linjen rett over) - og så står det altså ”see” - ”to complement my see” - ”for å utfylle mitt se” - finurlig! - og fritt fram for egne tolkninger. (Selv assosierer jeg ordet "see", i denne sammenhengen her, med ”synsvidde”, ”utsikt”, ”visjon”, ”oppfatning”...)

Og så er det den pussige orddelingen på slutten - "kidnap" deles i to ord. Dette gir en fin rytme til avslutningen. Og samtidig gir denne delingen rom for tvetydighet; vi kan oppfatte det som ”kidnap” og noe annet. Dette andre vil bestå av de assosiasjonene vi måtte få omkring ordene ”kid” og ”nap”. ”Kid” kan jo bety både ”barn/ungdom” og ”erte, tulle”, og ”nap” betyr ”middagshvil, sove” - ja, og faktisk kan "nap" også bety ”lo”, altså i betydningen ”ull-lo”. Fritt fram, assosiasjoner!