There´s a hole in the bucket

Her er en av mine yndlingsfolkeviser, den som som Harry Belafonte og Odetta (Holmes) gjorde stor lykke med i Carnegie Hall i 1960. Visa har røtter helt tilbake til 1700-tallet (Tyskland) - og har vandret gjennom tid og rom og utviklet seg.

Teksten i Harry Belafonte & Odettas versjon:

There's a hole in the bucket, dear Liza, dear Liza,
There's a hole in the bucket, dear Liza, a hole.

Well fix it, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
Well fix it, dear Henry, dear Henry, - fix it.

With what shall I fix it, dear Liza, dear Liza?
With what shall I fix it, dear Liza, with what?

With a straw, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
With a straw, dear Henry, dear Henry, with a straw.

But the straw is too long, dear Liza, dear Liza,
The straw is too long, dear Liza, too long,

Cut it, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
Well cut it, dear Henry, dear Henry, - cut it.

With what shall I cut it, dear Liza, dear Liza?
With what shall I cut it, dear Liza, with what?

With an axe, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
With an axe, dear Henry, dear Henry, with an axe.

The axe is too dull, dear Liza, dear Liza,
The axe is too dull, dear Liza, too dull.

Sharpen it, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
Well sharpen it, dear Henry, dear Henry - hone it.

On what shall I sharpen it, dear Liza, dear Liza?
On what shall I hone it, dear Liza, on what?

On a stone, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
On a stone, dear Henry, dear Henry, on a stone.

But the stone is too dry, dear Liza, dear Liza,
The stone is too dry, dear Liza, too dry.

Well wet it, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
Well wet it, dear Henry, dear Henry, - wet it.

With what shall I wet it, dear Liza, dear Liza?
With what shall I wet it, dear Liza, with what?

Try water, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
Try water, dear Henry, dear Henry, - use water.

In what shall I fetch it, dear Liza, dear Liza?
In what shall I fetch it, dear Liza, in what?

In a bucket dear Henry, dear Henry, dear Henry,
In a bucket dear Henry, dear Henry, in a bucket.

There's a hole in the bucket, dear Liza, dear Liza,
There's a hole in the bucket, dear Liza, a hole.

I dag fikk jeg oversendt en artig animert framføring av denne visa - som en viss ung venn nylig fant på nettet. Nå KAN det tenkes at han sendte denne til meg fordi han mener det er en…eh, likhet (??!)…mellom undertegnede og dama her!

(Hmf ! :o)

*

bygninger, bygninger!

& fuglen kom til jorden 

og oppdaget at jorden besto av bygninger

så fuglen brettet sammen

vingene, ranket
nakken
og prøvde alt den kunne
å bli en bygning blant bygninger

*

selvportrett: 

mandag.....tirsdag..... onsdag......torsdag......fredag

(skru på lyd & sjekk her!)

*

utenfor Binocular Building

mannen står midt på fortauet
noen meter foran meg
og kikker på Kikkerthuset

gjennom kikkert

og jeg tenker: yess! dette
må jeg ha et bilde av!

flipper kameraet ut av etuiet
sikter inn både Kikkerthuset
og mannen - som

tar et bilde av meg

vi senker kameraene våre
kikker passe keitet på hverandre

gjennom pupillelinser

jeg fikler litt med å få kameraet mitt
på plass i etuiet igjen

han fikler litt med å få kameraet sitt
på plass i etuiet igjen

og kommer brått strenende mot meg
sier: hei, vet du hvordan arkitektene
fikk idéen til dette Kikkerthuset?

yepp, sier jeg

oh, sier han

og strener videre i retning stranda
med kikkert og kamera
bankende mot brystet


(sjekk her!)

*

& i dag gikk jeg berserk i biblioteket!

hvordan i himmelens skal jeg få frakta
alle disse bøkene hjem?!


(Central Library i Kansas City)

*

Dikt for President Obama

Mange har bemerket at Barack Obamas taler har poetiske kvaliteter. To dager etter valget, spurte Poetry Foundation tre poeter hva for dikt de ville gi den kommende presidenten råd om å lese - her!

(Tenk om hvert eneste statsoverhode i hele verden hadde minst én poetisk rådgiver!)

Det første diktet som ble foreslått er skrevet av den brasilianske poeten Carlos Drummond de Andrade (1902-1987) og er hentet fra Lição de Coisas, 1962 - og oversatt av Jennifer Sarah Frota:

THE BOMB

The bomb
is a flower of panic terrifying the floriculturists.
The bomb
is the quintessence of a failed laboratory
The bomb
is misery confederating millions of miseries
The bomb
is stupid is furioussad is full of jelly-roll
The bomb
is grotesque from its dreadfulness and scratches it's leg
The bomb
sleeps on Sunday until the bats fly
The bomb
has no price, no lunar, no home
The bomb
promises to behave tomorrow but forgets
The bomb
is not at the bottom of the vault, is mainly where it is not
The bomb
speaks truthless and grins toothless
The bomb
goes to all of the conferences and sits on all sides
The bomb
is round as in a round table, and square
The bomb
at times misses another with which to cross-breed
The bomb
stole and corrupted natural elements and will steal and corrupt more
The bomb
multiplies itself in stock bearers and in bearers without stock
The bomb
cries on rainy nights, twisting in the chimneys
The bomb
makes a week-end of Holy Week
The bomb
fancies up the carnival real fancy
The bomb
has 50 megatons of algidity by 85 of ignominy
The bomb
industrialized termites changing them into interplanetary ballistics
The bomb
suffers from a strangulating hernia, amnesia, mononucleosis, verbosity
The bomb
is not serious, is conspicuously tedious
The bomb
poisons children before they begin to be born
The bomb
continues to poison them through the course of life
The bomb
respects powers, spiritual, temporal and otherwise
The bomb
jumps up and down screaming: I am The bomb
The bomb
is a speck in the eye of life and doesn't come out
The bomb
is a tumor in the womb of Spring
The bomb
has use of stereophonic music, one thousand one-eyed jacks, cobalt, iron, as
well as accomplices
The bomb
has supermarket circus library squadron of missiles, etc.
The bomb
does not permit anyone to wake it unless it's important
The bomb
wants to keep athletes and paralyzed awake nervous and sane
The bomb
kills merely by thinking the other is coming to kill
The bomb
bends languages to its muddled syntax
The bomb
savors death with marshmallow
The bomb
burps deceit and political bombast
The bomb
creates leopards in the garden, eventually in the living-room
The bomb
is putrid
The bomb
would like to have remorse to justify itself, but this is denied it
The bomb
asked the devil to baptize it and God to validate the baptism
The bomb
declares itself the scales of justice love-arc archangel of brotherhood
The bomb
has an exclusive club
The bomb
ponders the Nobel Prize with a new-critical eye
The bomb
is russiamericanenglish but enjoys perfume from Paris
The bomb
offers on the tray of pure uranium the title of privilege, atoms of peace
The bomb
will not have work with the visual, sculptural or concrete arts
The bomb
designs ultra-electronic traffic signals to protect the elderly and children
The bomb
does not allow anyone the luxury of dying from cancer
The bomb
is cancer
The bomb
flies to the moon, whistles and returns
The bomb
decreases neutrals and neutrinos and cools itself with the fan of the chain
reaction
The bomb
is overindulged with glory of being The bomb
The bomb
does not know when, where and why it's going to explode, but can taste the
ineffable instant
The bomb
stinks
The bomb
is guarded by terrified sentinels in turrets of cardboard
The bomb
being a confused beast gives time to humanity so that it might save itself
The bomb
will not destroy life
Man
(I have hope) will liquidate the bomb.

*

Billy Collins: En (delvis rappa) ode

Med lattermild takk til Kjersti Bjørkmo for tipset :)

(Mer Billy Collins fins under "juni" & "juli" 2008 i bloggarkivet øverst til venstre.)

*

Torsdagskvelder uten Harald Are Lund på radioen??!!

Dagbladet meldte i går følgende. Til dette har jeg bare én kommentar:

§!"#$%&!

Her! er en portrett-reportasje som NRKs Lydverket gjorde i 2006 i anledning Harald Are Lunds 60-årsdag. (Anbefales!)

*

Tilføyelse tirsdag 11. november: Fint innlegg i debatten her! Og underskriftskampanje her.

*

Takk, Miriam Makeba

I dag våknet vi til den triste meldingen om at Miriam Makeba er død. NTB skriver:

"Den sørafrikanske sangeren Miriam Makeba døde natt til mandag i Italia, melder det italienske nyhetsbyrået ANSA.

76 år gamle Miriam Makeba, som verden over var kjent som «Mama Africa», deltok søndag under en støttekonsert for den italienske forfatteren Roberto Saviano som trues på livet av den italienske mafiaen.

Rett etter konserten falt hun sammen og ble i all hast kjørt til sykehus i Castel Volturno nær Napoli. Der døde hun kort tid etter av et hjerteanfall.

Makeba ble født i Johannesburg i Sør-Afrika i 1932, og slo igjennom internasjonalt da hun turnerte med den sørafrikanske gruppa The Manhattan Brothers i USA i 1959.

Da hun året etter ønsket å reise hjem til Sør-Afrika for å følge moren til graven, fratok apartheidregimet henne statsborgerskapet og forbød musikken hennes.

De neste 31 årene måtte Makeba tilbringe i eksil, og hun ble en velkjent stemme i kampen mot det hvite mindretallsstyret i hjemlandet. (©NTB)"

Her er "Pata, Pata" - kanskje den sangen hun var aller mest kjent for (ved siden av "The Click Song") og som ble flittig spilt på vinylspiller´n i kollektivet vårt på Ulsrud i 1969/70:

*