bygninger, bygninger!

& fuglen kom til jorden 

og oppdaget at jorden besto av bygninger

så fuglen brettet sammen

vingene, ranket
nakken
og prøvde alt den kunne
å bli en bygning blant bygninger

*

selvportrett: 

mandag.....tirsdag..... onsdag......torsdag......fredag

(skru på lyd & sjekk her!)

*

utenfor Binocular Building

mannen står midt på fortauet
noen meter foran meg
og kikker på Kikkerthuset

gjennom kikkert

og jeg tenker: yess! dette
må jeg ha et bilde av!

flipper kameraet ut av etuiet
sikter inn både Kikkerthuset
og mannen - som

tar et bilde av meg

vi senker kameraene våre
kikker passe keitet på hverandre

gjennom pupillelinser

jeg fikler litt med å få kameraet mitt
på plass i etuiet igjen

han fikler litt med å få kameraet sitt
på plass i etuiet igjen

og kommer brått strenende mot meg
sier: hei, vet du hvordan arkitektene
fikk idéen til dette Kikkerthuset?

yepp, sier jeg

oh, sier han

og strener videre i retning stranda
med kikkert og kamera
bankende mot brystet


(sjekk her!)

*

& i dag gikk jeg berserk i biblioteket!

hvordan i himmelens skal jeg få frakta
alle disse bøkene hjem?!


(Central Library i Kansas City)

*

Dikt for President Obama

Mange har bemerket at Barack Obamas taler har poetiske kvaliteter. To dager etter valget, spurte Poetry Foundation tre poeter hva for dikt de ville gi den kommende presidenten råd om å lese - her!

(Tenk om hvert eneste statsoverhode i hele verden hadde minst én poetisk rådgiver!)

Det første diktet som ble foreslått er skrevet av den brasilianske poeten Carlos Drummond de Andrade (1902-1987) og er hentet fra Lição de Coisas, 1962 - og oversatt av Jennifer Sarah Frota:

THE BOMB

The bomb
is a flower of panic terrifying the floriculturists.
The bomb
is the quintessence of a failed laboratory
The bomb
is misery confederating millions of miseries
The bomb
is stupid is furioussad is full of jelly-roll
The bomb
is grotesque from its dreadfulness and scratches it's leg
The bomb
sleeps on Sunday until the bats fly
The bomb
has no price, no lunar, no home
The bomb
promises to behave tomorrow but forgets
The bomb
is not at the bottom of the vault, is mainly where it is not
The bomb
speaks truthless and grins toothless
The bomb
goes to all of the conferences and sits on all sides
The bomb
is round as in a round table, and square
The bomb
at times misses another with which to cross-breed
The bomb
stole and corrupted natural elements and will steal and corrupt more
The bomb
multiplies itself in stock bearers and in bearers without stock
The bomb
cries on rainy nights, twisting in the chimneys
The bomb
makes a week-end of Holy Week
The bomb
fancies up the carnival real fancy
The bomb
has 50 megatons of algidity by 85 of ignominy
The bomb
industrialized termites changing them into interplanetary ballistics
The bomb
suffers from a strangulating hernia, amnesia, mononucleosis, verbosity
The bomb
is not serious, is conspicuously tedious
The bomb
poisons children before they begin to be born
The bomb
continues to poison them through the course of life
The bomb
respects powers, spiritual, temporal and otherwise
The bomb
jumps up and down screaming: I am The bomb
The bomb
is a speck in the eye of life and doesn't come out
The bomb
is a tumor in the womb of Spring
The bomb
has use of stereophonic music, one thousand one-eyed jacks, cobalt, iron, as
well as accomplices
The bomb
has supermarket circus library squadron of missiles, etc.
The bomb
does not permit anyone to wake it unless it's important
The bomb
wants to keep athletes and paralyzed awake nervous and sane
The bomb
kills merely by thinking the other is coming to kill
The bomb
bends languages to its muddled syntax
The bomb
savors death with marshmallow
The bomb
burps deceit and political bombast
The bomb
creates leopards in the garden, eventually in the living-room
The bomb
is putrid
The bomb
would like to have remorse to justify itself, but this is denied it
The bomb
asked the devil to baptize it and God to validate the baptism
The bomb
declares itself the scales of justice love-arc archangel of brotherhood
The bomb
has an exclusive club
The bomb
ponders the Nobel Prize with a new-critical eye
The bomb
is russiamericanenglish but enjoys perfume from Paris
The bomb
offers on the tray of pure uranium the title of privilege, atoms of peace
The bomb
will not have work with the visual, sculptural or concrete arts
The bomb
designs ultra-electronic traffic signals to protect the elderly and children
The bomb
does not allow anyone the luxury of dying from cancer
The bomb
is cancer
The bomb
flies to the moon, whistles and returns
The bomb
decreases neutrals and neutrinos and cools itself with the fan of the chain
reaction
The bomb
is overindulged with glory of being The bomb
The bomb
does not know when, where and why it's going to explode, but can taste the
ineffable instant
The bomb
stinks
The bomb
is guarded by terrified sentinels in turrets of cardboard
The bomb
being a confused beast gives time to humanity so that it might save itself
The bomb
will not destroy life
Man
(I have hope) will liquidate the bomb.

*

Billy Collins: En (delvis rappa) ode

Med lattermild takk til Kjersti Bjørkmo for tipset :)

(Mer Billy Collins fins under "juni" & "juli" 2008 i bloggarkivet øverst til venstre.)

*

Torsdagskvelder uten Harald Are Lund på radioen??!!

Dagbladet meldte i går følgende. Til dette har jeg bare én kommentar:

§!"#$%&!

Her! er en portrett-reportasje som NRKs Lydverket gjorde i 2006 i anledning Harald Are Lunds 60-årsdag. (Anbefales!)

*

Tilføyelse tirsdag 11. november: Fint innlegg i debatten her! Og underskriftskampanje her.

*

Takk, Miriam Makeba

I dag våknet vi til den triste meldingen om at Miriam Makeba er død. NTB skriver:

"Den sørafrikanske sangeren Miriam Makeba døde natt til mandag i Italia, melder det italienske nyhetsbyrået ANSA.

76 år gamle Miriam Makeba, som verden over var kjent som «Mama Africa», deltok søndag under en støttekonsert for den italienske forfatteren Roberto Saviano som trues på livet av den italienske mafiaen.

Rett etter konserten falt hun sammen og ble i all hast kjørt til sykehus i Castel Volturno nær Napoli. Der døde hun kort tid etter av et hjerteanfall.

Makeba ble født i Johannesburg i Sør-Afrika i 1932, og slo igjennom internasjonalt da hun turnerte med den sørafrikanske gruppa The Manhattan Brothers i USA i 1959.

Da hun året etter ønsket å reise hjem til Sør-Afrika for å følge moren til graven, fratok apartheidregimet henne statsborgerskapet og forbød musikken hennes.

De neste 31 årene måtte Makeba tilbringe i eksil, og hun ble en velkjent stemme i kampen mot det hvite mindretallsstyret i hjemlandet. (©NTB)"

Her er "Pata, Pata" - kanskje den sangen hun var aller mest kjent for (ved siden av "The Click Song") og som ble flittig spilt på vinylspiller´n i kollektivet vårt på Ulsrud i 1969/70:

*

Et kunstnerisk apropos til finanskrisa...

"The Last Laugh" ved John Bird & John Fortune

Sendt på BBC 14. oktober, 2007 (!)

(Med lattermild takk til Therese som gjorde oppmerksom :)

*

N. Scott Momaday - Tsoai-talee

Navarro Scott Momaday, f. 1934 i Kiowa-reservatet i Oklahoma, USA - poet, romanforfatter og kunstmaler. Han fikk Pulitzer-prisen i 1969 for romanen House Made of Dawn.



I denne (ca. 1 time lange og høyst anbefalelsesverdige) videoen leser Momaday (blant mye annet) det følgende diktet (fra In the Presence of the Sun: Stories and Poems, 1961-1991) - og forteller om hvordan han fikk Kiowa-navnet sitt, Tsoai-talee.

The Delight Song of Tsoai-talee

I am a feather on the bright sky
I am the blue horse that runs in the plain
I am the fish that rolls, shining, in the water
I am the shadow that follows a child
I am the evening light, the lustre of meadows
I am an eagle playing with the wind
I am a cluster of bright beads
I am the farthest star
I am the cold of dawn
I am the roaring of the rain
I am the glitter on the crust of the snow
I am the long track of the moon in a lake
I am a flame of four colors
I am a deer standing away in the dusk
I am a field of sumac and the pomme blanche
I am an angle of geese in the winter sky
I am the hunger of a young wolf
I am the whole dream of these things
You see, I am alive, I am alive
I stand in good relation to the earth
I stand in good relation to the gods
I stand in good relation to all that is beautiful
I stand in good relation to the daughter of Tsen-tainte
You see, I am alive, I am alive

*

Grattis med dagen, Mikal!

Ha en toppers dag !!!!!!!!!!!!!!!!

16 mill-bill-trill-hele-universet klemmer fra

guess who :))

*

ein song yamina

det fins (kanskje)
ikke engler, men rådyr

fins, på Lista, i Laos,
i Lakotaland, vi

skulle kanskje
nøle
(litt) oftere

slik rådyrene gjør, hver gang

de bringer
lyset
til stedene våre, hver gang

de tar det med seg

tilbake, vi

skulle kanskje
lytte
(litt) lenger

ta de første stegene
(nesten) alltid
sammen

telle
(helt) samtidig:

wana nunpi yamina
neung song sahm
ein to tre

*

Maya Angelou

Maya Angelou, f. Marguerite Ann Johnson, 1928 i St. Louis, Missouri, USA, poet, memoarforfatter og skuespiller.

Her er mitt yndlingsdikt av henne - lurt å ha litt lydstyrke på - Still I Rise:

Den kanskje mest kjente og avholdte boka hennes, er selvbiografien ”I Know Why The Caged Bird Sings” (1969). Bokas tittel refererer til et dikt av poeten Paul Laurence. (Kommer tilbake med mer om ham i et eget innlegg.)

I samlingen “Shaker, Why Don't You Sing?”(1983), kommer Angelou tilbake til den burede fuglen som motiv:

Caged Bird

A free bird leaps
on the back of the wind
and floats downstream
till the current ends
and dips his wing
in the orange sun rays
and dares to claim the sky.

But a bird that stalks
down his narrow cage
can seldom see through
his bars of rage
his wings are clipped and
his feet are tied
so he opens his throat to sing.

The caged bird sings
with a fearful trill
of things unknown
but longed for still
and his tune is heard
on the distant hill
for the caged bird
sings of freedom.

The free bird thinks of another breeze
and the trade winds soft through the sighing trees
and the fat worms waiting on a dawn bright lawn
and he names the sky his own
But a caged bird stands on the grave of dreams
his shadow shouts on a nightmare scream
his wings are clipped and his feet are tied
so he opens his throat to sing.

The caged bird sings
with a fearful trill
of things unknown
but longed for still
and his tune is heard
on the distant hill
for the caged bird
sings of freedom.
Maya Angelou er en spennende kunstner, les gjerne mer om henne rundt forbi på nettet - et fint sted å begynne er på Poetry Foundation (se nettsted-menyen øverst til høyre). 

*

Dikt til et bilde (en parafrase over ”The Red Wheelbarrow”*)

så mye avhenger
av

en oljefarget
hest

som drikker
vann

ved siden av det røde
våningshuset

*

(Bildet: en gård i Texas etter orkanen ”Ike”, september, 2008)

* Se innlegget under

The Red Wheelbarrow

William Carlos Williams (1883 –1963), fra Rutherford, New Jersey, USA, lege og poet.

Et av de mest kjente diktene hans blir kalt ”The Red Wheelbarrow”, men hadde opprinnelig tittelen XXII etter plasseringen i ”Spring and All”, en samling dikt og prosastykker som han ga ut i 1923. Her er det:

So much depends
upon

a red wheel
barrow

glazed with rain
water

beside the white
chickens.

Det sies at han skrev dette diktet på fem minutter; det beskriver utsikten fra rommet til en svært syk ung pasient han var på legevisitt hos.

Williams blir betegnet som modernist og var tilhenger av imagismen. Imagismen var en ny trend innen tidlig 1900-talls anglo-amerikansk poesi, hvor poetene (meget kort fortalt) avviste det følelses- og symbolladete uttrykket i den eldre poesien og foretrakk å "bilde-beskrive" med haiku-liknende presisjon.

Men 100% bilde-beskrivende er nå dette diktet ikke; inngangslinjen har desperasjon i seg som dirrer i relieff til det bildebeskrivende i resten av diktet - i alle fall slik jeg tar dette diktet inn på radaren. 

Diktet har fascinert med-poeter og lesere i flere generasjoner nå. Her har Lee Luker laget en nydelig liten animasjon av diktet, med et flott passende musikkvalg til, syns jeg; dirrende uttrykks-stramt:

Musikken er komponert og framført av Six Organs of Admittance, som bl.a. har laget dette poetiske her.