God Jul, Verden!

Ja, nå synger mange mennesker rundt omkring på deg! Her er noen eksempler:

L'enfant au tambour - Jairo

“L'enfant au tambour” er den franske versjonen av "Little Drummer Boy." Den har et noe annet innhold, en annen historie, enn den engelske versjonen. Selv syns jeg den franske teksten er finest. Direkte oversatt til engelsk (men ikke helt identisk med Jairos versjon):

On the road
Pa Ram Pam Pam Pam
Little drummer goes
Pa Ram Pam Pam Pam
He feels his heart beating
Pa Ram Pam Pam Pam
To the rhythm of his steps!
Pa Ram Pam Pam Pam
Ram Pam Pam Pam
Ram Pam Pam Pam
Oh! Little child
Pa Ram Pam Pam Pam
Where are you going?

Yesterday, my father
Pa Ram Pam Pam Pam
Followed the drummer
Pa Ram Pam Pam Pam
The soldiers' drummer
Pa Ram Pam Pam Pam
Ram Pam Pam Pam
Ram Pam Pam Pam

I want to give him for his return
My drum
All the angels
Pa Ram Pam Pam Pam
Took their beautiful drums
Pa Ram Pam Pam Pam
And told the child
Pa Ram Pam Pam Pam
Your father is back!
Pa Ram Pam Pam Pam
Ram Pam Pam Pam
Ram Pam Pam Pam
And the child woke up
Pa Ram Pam Pam Pam
On his drum.





Santa Baby - Eartha Kitt

Aja Apinotci Jesus - Gerald Paquin

(Gerald Paquin er Anishinabe-Canadisk)

Feliz Navidad - Jose Feliciano

Dette innslaget er fra Feliciano´s julekonsert i Denmark i 1973 - og innholder en liten hilsen til - (næ, dét vil jeg ikke røpe :)





Tirunelveli (Tamilsk) - Augustin John og Roja Onru

Tradisjonell sang og dans - Ndare - fra Kinyarwanda (Rwanda) - Sandra K - i forbindelse med julefeiring





Russisk julesang - Villancico Ruso





Julenissen har gått seg bort i bushen og lærer å danse tradisjonell wanga i Wadeye, Northern Territory, Australia - William Parmbuk & The Belyuen Mob





Samle reinsdyr - Ulla Pirttijärvi (som er fra Utsjoki i Finland)

Fant ingen innslag med julesanger på samisk på YouTube - men Rudolf hvisket meg i øret at han syns denne her er veldig fin :) (bilder fra Finnmark og Troms)






John Lennon - Happy Christmas


*

solsnutimene

få ligge under denne varme dyna, lytte
til de myke lydene der ute, havet
som høres ut som en fjern motorvei
nattbussen som nærmer seg, brummer 
gjennom svingen ved Nordtun, øker fart forbi
jordet til Gunstein, huset til Berly, suser videre
ned Flakan mot fyret, den late applausen
fra takrenna over vindfanget, duringen
fra kjøleskapsmotoren, lyden av
gråt? filler´n, opp og hente
Jordkloden, legge den forsiktig
ned i senga, bre godt over den, stryke den
over kinnet, sette seg her i gyngestolen
rett ved siden av, nynne ei vuggevise med tusen
vers, ett for hvert språk den minnes gode ting med
og vonde, for hvert gulv den har å vaske, for hver
vedkubbe den må bære, for hver dag som likner natt
og hver natt som likner dag, våke over den
helt til det nye morgenbarnet kommer akende ned
Kvernhusåsen, oppdager Jordkloden, oj!
er den til meg? virkelig? løfter den
opp, rister litt i den, kjenner på det skjøre blå
innpakningspapiret, håperhåperhåper
og napper i sløyfebåndet

*

en nattdag fikk hun det for seg

at hun skulle lufte et av skjelettene i skapet

personbilene strutset seg

lastebilene dobbelakslet seg

flyene fikk flyskrekk og måtte holde hender

kreaturene hoppet av kloden

menneskene prøvde å følge etter

og så ringte skapbestyreren

*

There´s a hole in the bucket

Her er en av mine yndlingsfolkeviser, den som som Harry Belafonte og Odetta (Holmes) gjorde stor lykke med i Carnegie Hall i 1960. Visa har røtter helt tilbake til 1700-tallet (Tyskland) - og har vandret gjennom tid og rom og utviklet seg.

Teksten i Harry Belafonte & Odettas versjon:

There's a hole in the bucket, dear Liza, dear Liza,
There's a hole in the bucket, dear Liza, a hole.

Well fix it, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
Well fix it, dear Henry, dear Henry, - fix it.

With what shall I fix it, dear Liza, dear Liza?
With what shall I fix it, dear Liza, with what?

With a straw, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
With a straw, dear Henry, dear Henry, with a straw.

But the straw is too long, dear Liza, dear Liza,
The straw is too long, dear Liza, too long,

Cut it, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
Well cut it, dear Henry, dear Henry, - cut it.

With what shall I cut it, dear Liza, dear Liza?
With what shall I cut it, dear Liza, with what?

With an axe, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
With an axe, dear Henry, dear Henry, with an axe.

The axe is too dull, dear Liza, dear Liza,
The axe is too dull, dear Liza, too dull.

Sharpen it, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
Well sharpen it, dear Henry, dear Henry - hone it.

On what shall I sharpen it, dear Liza, dear Liza?
On what shall I hone it, dear Liza, on what?

On a stone, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
On a stone, dear Henry, dear Henry, on a stone.

But the stone is too dry, dear Liza, dear Liza,
The stone is too dry, dear Liza, too dry.

Well wet it, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
Well wet it, dear Henry, dear Henry, - wet it.

With what shall I wet it, dear Liza, dear Liza?
With what shall I wet it, dear Liza, with what?

Try water, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
Try water, dear Henry, dear Henry, - use water.

In what shall I fetch it, dear Liza, dear Liza?
In what shall I fetch it, dear Liza, in what?

In a bucket dear Henry, dear Henry, dear Henry,
In a bucket dear Henry, dear Henry, in a bucket.

There's a hole in the bucket, dear Liza, dear Liza,
There's a hole in the bucket, dear Liza, a hole.

I dag fikk jeg oversendt en artig animert framføring av denne visa - som en viss ung venn nylig fant på nettet. Nå KAN det tenkes at han sendte denne til meg fordi han mener det er en…eh, likhet (??!)…mellom undertegnede og dama her!

(Hmf ! :o)

*

bygninger, bygninger!

& fuglen kom til jorden 

og oppdaget at jorden besto av bygninger

så fuglen brettet sammen

vingene, ranket
nakken
og prøvde alt den kunne
å bli en bygning blant bygninger

*

selvportrett: 

mandag.....tirsdag..... onsdag......torsdag......fredag

(skru på lyd & sjekk her!)

*

utenfor Binocular Building

mannen står midt på fortauet
noen meter foran meg
og kikker på Kikkerthuset

gjennom kikkert

og jeg tenker: yess! dette
må jeg ha et bilde av!

flipper kameraet ut av etuiet
sikter inn både Kikkerthuset
og mannen - som

tar et bilde av meg

vi senker kameraene våre
kikker passe keitet på hverandre

gjennom pupillelinser

jeg fikler litt med å få kameraet mitt
på plass i etuiet igjen

han fikler litt med å få kameraet sitt
på plass i etuiet igjen

og kommer brått strenende mot meg
sier: hei, vet du hvordan arkitektene
fikk idéen til dette Kikkerthuset?

yepp, sier jeg

oh, sier han

og strener videre i retning stranda
med kikkert og kamera
bankende mot brystet


(sjekk her!)

*

& i dag gikk jeg berserk i biblioteket!

hvordan i himmelens skal jeg få frakta
alle disse bøkene hjem?!


(Central Library i Kansas City)

*

Dikt for President Obama

Mange har bemerket at Barack Obamas taler har poetiske kvaliteter. To dager etter valget, spurte Poetry Foundation tre poeter hva for dikt de ville gi den kommende presidenten råd om å lese - her!

(Tenk om hvert eneste statsoverhode i hele verden hadde minst én poetisk rådgiver!)

Det første diktet som ble foreslått er skrevet av den brasilianske poeten Carlos Drummond de Andrade (1902-1987) og er hentet fra Lição de Coisas, 1962 - og oversatt av Jennifer Sarah Frota:

THE BOMB

The bomb
is a flower of panic terrifying the floriculturists.
The bomb
is the quintessence of a failed laboratory
The bomb
is misery confederating millions of miseries
The bomb
is stupid is furioussad is full of jelly-roll
The bomb
is grotesque from its dreadfulness and scratches it's leg
The bomb
sleeps on Sunday until the bats fly
The bomb
has no price, no lunar, no home
The bomb
promises to behave tomorrow but forgets
The bomb
is not at the bottom of the vault, is mainly where it is not
The bomb
speaks truthless and grins toothless
The bomb
goes to all of the conferences and sits on all sides
The bomb
is round as in a round table, and square
The bomb
at times misses another with which to cross-breed
The bomb
stole and corrupted natural elements and will steal and corrupt more
The bomb
multiplies itself in stock bearers and in bearers without stock
The bomb
cries on rainy nights, twisting in the chimneys
The bomb
makes a week-end of Holy Week
The bomb
fancies up the carnival real fancy
The bomb
has 50 megatons of algidity by 85 of ignominy
The bomb
industrialized termites changing them into interplanetary ballistics
The bomb
suffers from a strangulating hernia, amnesia, mononucleosis, verbosity
The bomb
is not serious, is conspicuously tedious
The bomb
poisons children before they begin to be born
The bomb
continues to poison them through the course of life
The bomb
respects powers, spiritual, temporal and otherwise
The bomb
jumps up and down screaming: I am The bomb
The bomb
is a speck in the eye of life and doesn't come out
The bomb
is a tumor in the womb of Spring
The bomb
has use of stereophonic music, one thousand one-eyed jacks, cobalt, iron, as
well as accomplices
The bomb
has supermarket circus library squadron of missiles, etc.
The bomb
does not permit anyone to wake it unless it's important
The bomb
wants to keep athletes and paralyzed awake nervous and sane
The bomb
kills merely by thinking the other is coming to kill
The bomb
bends languages to its muddled syntax
The bomb
savors death with marshmallow
The bomb
burps deceit and political bombast
The bomb
creates leopards in the garden, eventually in the living-room
The bomb
is putrid
The bomb
would like to have remorse to justify itself, but this is denied it
The bomb
asked the devil to baptize it and God to validate the baptism
The bomb
declares itself the scales of justice love-arc archangel of brotherhood
The bomb
has an exclusive club
The bomb
ponders the Nobel Prize with a new-critical eye
The bomb
is russiamericanenglish but enjoys perfume from Paris
The bomb
offers on the tray of pure uranium the title of privilege, atoms of peace
The bomb
will not have work with the visual, sculptural or concrete arts
The bomb
designs ultra-electronic traffic signals to protect the elderly and children
The bomb
does not allow anyone the luxury of dying from cancer
The bomb
is cancer
The bomb
flies to the moon, whistles and returns
The bomb
decreases neutrals and neutrinos and cools itself with the fan of the chain
reaction
The bomb
is overindulged with glory of being The bomb
The bomb
does not know when, where and why it's going to explode, but can taste the
ineffable instant
The bomb
stinks
The bomb
is guarded by terrified sentinels in turrets of cardboard
The bomb
being a confused beast gives time to humanity so that it might save itself
The bomb
will not destroy life
Man
(I have hope) will liquidate the bomb.

*

Billy Collins: En (delvis rappa) ode

Med lattermild takk til Kjersti Bjørkmo for tipset :)

(Mer Billy Collins fins under "juni" & "juli" 2008 i bloggarkivet øverst til venstre.)

*

Torsdagskvelder uten Harald Are Lund på radioen??!!

Dagbladet meldte i går følgende. Til dette har jeg bare én kommentar:

§!"#$%&!

Her! er en portrett-reportasje som NRKs Lydverket gjorde i 2006 i anledning Harald Are Lunds 60-årsdag. (Anbefales!)

*

Tilføyelse tirsdag 11. november: Fint innlegg i debatten her! Og underskriftskampanje her.

*

Takk, Miriam Makeba

I dag våknet vi til den triste meldingen om at Miriam Makeba er død. NTB skriver:

"Den sørafrikanske sangeren Miriam Makeba døde natt til mandag i Italia, melder det italienske nyhetsbyrået ANSA.

76 år gamle Miriam Makeba, som verden over var kjent som «Mama Africa», deltok søndag under en støttekonsert for den italienske forfatteren Roberto Saviano som trues på livet av den italienske mafiaen.

Rett etter konserten falt hun sammen og ble i all hast kjørt til sykehus i Castel Volturno nær Napoli. Der døde hun kort tid etter av et hjerteanfall.

Makeba ble født i Johannesburg i Sør-Afrika i 1932, og slo igjennom internasjonalt da hun turnerte med den sørafrikanske gruppa The Manhattan Brothers i USA i 1959.

Da hun året etter ønsket å reise hjem til Sør-Afrika for å følge moren til graven, fratok apartheidregimet henne statsborgerskapet og forbød musikken hennes.

De neste 31 årene måtte Makeba tilbringe i eksil, og hun ble en velkjent stemme i kampen mot det hvite mindretallsstyret i hjemlandet. (©NTB)"

Her er "Pata, Pata" - kanskje den sangen hun var aller mest kjent for (ved siden av "The Click Song") og som ble flittig spilt på vinylspiller´n i kollektivet vårt på Ulsrud i 1969/70:

*

Et kunstnerisk apropos til finanskrisa...

"The Last Laugh" ved John Bird & John Fortune

Sendt på BBC 14. oktober, 2007 (!)

(Med lattermild takk til Therese som gjorde oppmerksom :)

*

N. Scott Momaday - Tsoai-talee

Navarro Scott Momaday, f. 1934 i Kiowa-reservatet i Oklahoma, USA - poet, romanforfatter og kunstmaler. Han fikk Pulitzer-prisen i 1969 for romanen House Made of Dawn.



I denne (ca. 1 time lange og høyst anbefalelsesverdige) videoen leser Momaday (blant mye annet) det følgende diktet (fra In the Presence of the Sun: Stories and Poems, 1961-1991) - og forteller om hvordan han fikk Kiowa-navnet sitt, Tsoai-talee.

The Delight Song of Tsoai-talee

I am a feather on the bright sky
I am the blue horse that runs in the plain
I am the fish that rolls, shining, in the water
I am the shadow that follows a child
I am the evening light, the lustre of meadows
I am an eagle playing with the wind
I am a cluster of bright beads
I am the farthest star
I am the cold of dawn
I am the roaring of the rain
I am the glitter on the crust of the snow
I am the long track of the moon in a lake
I am a flame of four colors
I am a deer standing away in the dusk
I am a field of sumac and the pomme blanche
I am an angle of geese in the winter sky
I am the hunger of a young wolf
I am the whole dream of these things
You see, I am alive, I am alive
I stand in good relation to the earth
I stand in good relation to the gods
I stand in good relation to all that is beautiful
I stand in good relation to the daughter of Tsen-tainte
You see, I am alive, I am alive

*

Grattis med dagen, Mikal!

Ha en toppers dag !!!!!!!!!!!!!!!!

16 mill-bill-trill-hele-universet klemmer fra

guess who :))

*