leser stjernene støpt i fortauet

ned Hollywood Boulevard i 35 grader C
som å spasere omkring inni kroppen sin, gisper du
stuper vi over dørstokken til første og beste Starbucks
vrenger huden og vettet under fossen av kjølig luft fra
lukene i taket, vifter fluer fra nakken, virrende
like bak oss i køen her ved disken
denne tynne, gamle mannen i fillete shorts, han
spør lavt etter mynter, vi
rister på huet, alle rister på huet, bestiller iskaffe
snur oss igjen, den sandflekkete ryggen hans borte ved
benken med serviettene og de små posene med
diet-cream og sukker, blikket hans over skulderen mot
folka bak disken mens han lyner til seg en liten pose
risper den åpen, bøyer huet bakover, drysser
de hvite korna i munnen og vi
ser på hverandre, samler en, to, okey
tre dollar mellom oss, stikker dem til ham når han
er på vei ut i gata igjen, han
ser på sedlene, på oss: What´s this for?
Me? Thank you, mam! Thank you, sir! den plutselige
skjelvingen i hånden hans og blikket hans rett mot
alle kakene bak diskglasset, vi er liksom
engler nå, hæ? himler du her ute igjen
midt mellom stjernene til Reagan og Schwarzenegger og jeg
rister på huet: faens
drivhus

*