vi 3 er på vei gjennom Ames, like før år 1958

og vinden hyler én million hvite pilspisser som skjærer i tinningene
akkurat som når du har slukt en saftis rett fra fryser´n
og frostrøyken lobber alle hostekulene til Judy Allen tvers over 
skøyteisen på Lake LaVerne og Jimmy Buck plystrer lange hvite 
jetstriper halvannen meter over fortauet foran oss, men vi
hører ikke om det er Waltzing Matilda eller I Saw Three Ships Come
Sailing In, bare den hylende vinden og pilspissene
og hostekulene til Judy Allen og fortsatt tre kvartaler igjen
til Sykehuset for å levere et god bedrings-kort til læreren vår Miss McCall
fordi hun kanskje skal dø av TB og øra våre knitrer inni
parkas-hettene og tærne våre har frysi fast til hverandre nedi
støvla og plutselig letter det svære herrelommetørklet til Judy Allen
og flyr som en albatross
tvers gjennom pilspissene og smakk i sølvmagen på Vanntårnet
og det skinner i en bitteliten rød flekk deroppe og Jimmy Buck roper:
hei, den flekken var der fra før, banna bein!
bare at halvannen meter over fortauet
rett foran øya på oss
krummer jetstripa hans seg om til et kjempedigert
gasbindflaksende spørsmålstegn

*