halve eggeskall omkring ti små kilende
hemmeligheter, og like etter
enda et barn, med en spiker mellom tennene
og et syltetøyglass med lokk under t-skjorta
og en hammer i baklomma, setter de seg på huk innunder
sørgepilen, banker de hull i lokket, åpner de glasset
slipper en lysende ildflue ned i glasset, og en til
og en til, ti stykker, skrur de på lokket
har de skapt leselys, ei vakker lykt, står jeg stille nok
sitter de på huk innunder sørgepilen
ser de på det de har skapt
ser de på hverandre i skinnet av det de har skapt
skrur de av lokket
4 kommentarer:
En så spennende tekst! Den igangsetter fantasien og jeg ser bild - på bild - på bild og jeg kan nesten oppleve de eventyr jeg hade som barn.
Dette med att opptekka verden og samla flugor på burk, og stein i lomma og skape en egen naturmuseum under min bestemors vårdtred - en björk.
Oj, Inkan igjen - så artig å høre dette satte i gang bilder & minner - tusen takk!
Dette var vakkert... Fekk gode minner her! :)
Hei Sylja - så hyggelig å høre, tusen takk!
:) Zooey
Legg inn en kommentar