fredag 20. juni 2008

Billy Collins: The Lanyard



William A. - “Billy” - Collins (1941 - ), New York, Poet Laureate i 2001 og 2003.

Da jeg skulle oversette dette diktet (høyst amatørisk & til privat bruk), fant jeg ikke fram til noen bedre oversettelse av det litt arkaiske ordet "lanyard" enn "tresse". Kanskje noen derute har bedre forslag? Anyway - disse snorene blir i mer moderne tid flettet av tynne strimler av plast, i flere farger, på f.eks. speider- og sommerleirer.

TRESSEN

Her forleden mens jeg rikosjetterte sakte
mellom de blå veggene i dette rommet,
beveget meg som under vann, fra skrivemaskin til piano,
fra bokhylle til en konvolutt som lå på gulvet,
befant jeg meg brått under T i leksikonet
hvor blikket mitt falt på ordet tresse.

Ingen småkake beskrevet av en fransk romanforfatter
kunne sende meg fortere tilbake til fortiden,
en fortid hvor jeg satt ved et arbeidsbord
på en leirskole ved en dyp innsjø kalt Adirondack
hvor jeg lærte å flette lange tynne plastikksnorer
til en tresse, en gave til min mor.

Jeg hadde aldri sett noen bruke en tresse
eller ha en på seg, om det var dét man gjorde med dem,
men dét holdt meg ikke fra å fortsette å krysse
snor over snor igjen og igjen
helt til jeg hadde en ganske firkantet
rød og hvit tresse til min mor.

Hun ga meg livet og melk fra brystene sine,
og jeg ga henne en tresse.
Hun stelte meg i mangt et sykeleie
løftet skjeer med medisin til leppene mine,
la kalde omslag på pannen min,
og etterpå førte hun meg ut i frisk luft og lys

og lærte meg å gå og svømme,
og jeg, på min side, skjenket henne en tresse.
Her er tusen måltider, sa hun,
og her er klær og en god utdannelse.
Og her er din tresse, svarte jeg,
som jeg har laget med litt hjelp fra en leirskolelærer.

Her er en kropp som puster og et hjerte som slår,
sterke føtter, et skjelett og tenner,
og to klare øyne du kan lese verden med, hvisket hun,
og her, sa jeg, er tressen jeg lagde på leirskolen.
Og her - vil jeg gjerne si til henne nå -
er en mindre gave – ikke den slitte sannheten

at man aldri kan betale tilbake til sin mor,
men den begredelige innrømmelsen at da hun tok
den tofargede tressen fra hånden min,
var jeg så sikker som en gutt kan være
på at denne ubrukelige, verdiløse saken jeg hadde flettet
av kjedsomhet, skulle være nok til å gjøre oss skuls.

*

3 kommentarer:

Zooey sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Zooey sa...

OBS! Det hender dette YouTube-innslaget bruker noen sekunder før det kommer opp i denne bloggen - men det er verdt ventinga!

Zooey sa...

NB! Har her oversatt den versjonen av "The Lanyard" som står i samlingen "The Trouble with Poetry" (2005).
Den er litt annerledes enn den versjonen Billy Collins leser her! (Oppdaga jeg nå at jeg har glemt å nevne :)