Kaffecruise!

(Video: Tomas Mikal Lind Eagan)

Et dikt av Georgios Souris (1852—1919), oversatt av Karen Van Dyck:

Ode to Coffee

Oh, my heavy sweet coffee

alone

or with friends

each sip of you

comes with a lofty idea.

*

Oss bloggere imellom...

her på Vere og (kanskje) i Verden

i blåfargens stilleste sekund

trer det (nesten) alltid fram

et gult hus

*

En time med poeten Ted Kooser - sett over kaffen!

Ted Kooser (1939 - ), født og oppvokst i Ames, Iowa. (Min barndomsby.) Poet Laureate 2004-2006.

Mer om Ted Kooser her!

*

Apropos tekst/bilde-symbioser

Her har det fransk-amerikanske bandet Hold Your Horses! lagd tablåer av kjente malerier til sin “70 Million” - og brått skjer det noe spennende med motivene i både teksten og bildene - i alle fall slik jeg opplever det nå i denne nattetimen...

70 Million

And it hardly looked like a novel at all,

I hardly look like a hero at all

And I'm sorry, you didn't publish this

And you were white as snow; I was white as a sheet

When you came down in this black dress

In your mom's black maternity dress

And so,

Though it hardly looked like a novel at all,

And the city treats me, it treats me to you

And a cup of coffee for you

I should learn it's language and speak it to you

And 70 million should be in the know

And 70 million don't go out at all

And 70 million wouldn't walk this street

And 70 million would run to a hole

And 70 million would be wrong wrong wrong

And 70 million never see it at all

And 70 million haven't tasted snow

And we dance dance dance like the children dance

Imply thought are we taking the chance?

With the light still on, and will we ever reach the tower

And after you came down in this black dress

I don't know what took so very long

And this, And this isn't a war, we don't have to ration

Now wave white flag, and you kept it at home

And words I wrote from a foreign land

You're holding my no longer foreign hand

And 70 million should be in the know

And 70 million don't go out at all

And 70 million wouldn't walk this street

And 70 million would run to a hole

And 70 million would be wrong wrong wrong

And 70 million never see it at all

And 70 million haven't tasted snow

Bloggformatet mitt kutter videoen litt på høyre side. For å se den ordentlig, klikk her!

*

mine helter fins overalt 5

å ja, og etterkommerne av disse mennene her! på glattisen

i Canada i 1910, disse mennene som kultiverte granittsteiner

og satte håndtak på dem, listet feiekostene ut av hjemmene sine

mens hustruene satt med ryggen til over singermaskinene

og steppet rytmer på fotbrettene helt til abrakadabra:

støvgrå tweedbukser med centre guard

på hvert kne

etterkommerne!

som arvet de kultiverte granittsteinene med håndtak

og likevel en dag fikk øre for samboernes rytmer

og sa: ok, greit, vi skal sweepe halve gulvet

her hjemme først, jadda, jadda

og samboerne nikket, reiste seg fra symaskinene og steppet

inn i kontorlandskap, sykehuskorridorer, universitet

etterkommerne!

som satt der foran dataskjermene sine på tampen av hogline’n

i Norge i 2010, søkte og søkte etter passe olympiske bukser

og fant ikke og fant ikke og det nærmet seg

teeline og time out: circus shot?

ok, greit, chip and roll!

*

mine helter fins overalt 4

ja, og denne denne gjengen her som venter

og venter og venter, stumme og knappøyde, på

Lillian Godot, jeg

får sånn lyst til å ringe eiendomsmegleren

som har lagt dette bildet ut på www.finn.no, be om

en visning, sette meg i den kremgule sofaen

midt mellom de to koksgrå satengputene, si rett ut

at hør her: Lillian Godot kommer aldri tilbake, hun har flyttet

hjem til foreldrene sine, hun har tenkt å selge dere!

sammen med PC’n og resten av leiligheten (alt dette som uavlatelig

minner henne på han IT-studenten som hadde

sommerjobb hos Cederholms Tivoli)

og hvem vet hva den nye eieren kan finne på om han eller hun

ikke har sans for bamser, dere må reise dere! spasere ut

gjennom den sølvkantede døra i denne

deserterte verdenen deres! nei, ta i bruk det flyvende teppet

for deres føtter! seil ut gjennom vinduet mens det

ennå fins tid! men jeg vet jo

at de bare vil bli sittende der, stirre rett ut

på meg, stumme

og knappøyde

og vente og vente på Lillian Godot

*

mine helter fins overalt 3

ja, og den ukjente sangeren

som vi hører på dette opptaket her, jeg

ser ham for meg; han står på badet i aller øverste etasje

i en høyblokk på Manhatten

og hver gang han kikker opp (ustanselig)

ser han snøkorn virvle forbi det vesle (doble) takvinduet

det er like før jul

og han har rigget seg til med mikrofon og kassettspiller

for å lage et opptak av denne vakre sangen, årets julegave

til hun søte lubne nede i femte etasje

og der står han altså på badet

under det vesle takvinduet, dette koboltblå & hvite rommet

hvor akustikken er på sitt beste

og synger så vakkert han bare kan, av hensyn

til hun søte lubne i femte etasje

og jeg klarer ikke la være å tenke meg at han antagelig ga henne

et opptak av en julesang i fjor også, for eksempel

“The Twelve Days of Christmas”, og at han i mange år nå

har listet seg ut av heisen i femte, beveget seg

(nesten) lydløst gjennom den lange korridoren, bøyd seg

ned mot dørmatten av håndflettet siv fra Nilen

og forsiktig lagt fra seg en bukett gule tulipaner hver 1. påskedag

og en kake pyntet med stjerner og striper og ekte firecrackers

fra Billy’s Bakery nede i 9th Avenue hver 4. juli

og en langstilket rød rose hver 24. september

som er navnedagen hennes

*

mine helter fins overalt 2

eller ta for eksempel den ukjente skaperen

av et maleri i gult, oransje, karmosin og turkis, et maleri

som ble reddet fra en søppelcontainer i Boston i siste øyeblikk

og hvor motivet er en sirkusmanesje, vi ser

enten en guloransje flodhest eller en guloransje bjørn

eller et mummitroll inni et guloransje flodhest-kostyme, eventuelt

guloransje bjørne-kostyme

eller muligens en akrobat som ligner på et mummitroll

inni et guloransje flodhest-kostyme/guloransje bjørne-kostyme som

enten balanserer på line

eller befinner seg midt i et høydehopp-svev, coachet av

enten en kritthvit sirkusdirektør i rødoransje ettersittende dress

eller en kritthvit akrobat i rødoransje trikot som

enten nettopp har landet på det sitrongule sagflisgulvet

eller kanskje bare poserer på det sitrongule sagflisgulvet, armene

i været

og alt dette under to gule spotlights som ligner på ugleøyne

og omkranset av gule tilskuere til høyre i bildet, samt

enten ganske mange ledige seter rundt resten av manesjen

eller ganske mange firkantede avlukker der publikum

enten er abstraherte eller kameleoner, og øverst til høyre ser vi

etter hvert

en gul og ganske rakrygget dame som

enten står på en platting, klar til å trå ut på lina

eller svever i løse lufta, kanskje av fryd

over kunstene til den linedansende/høydehoppende

flodhesten/bjørnen/mummitrollet-inni-et-flodhest-kostyme/bjørne-

kostyme/akrobaten-inni-et-flodhest-kostyme/bjørne-kostyme

det er all denne valgfriheten

og den guloransje lettheten i den svære kroppen til den

linedansende/høydehoppende flodhesten/bjørnen/mummitrollet-

inni-et flodhest-kostyme/bjørne-kostyme/akrobaten-inni-et-

flodhest-kostyme/bjørne-kostyme

all denne sjenerøsiteten

til den ukjente skaperen som har gitt seg i kast med det

for ham/henne

umulige

*

(Utstilt i MOBA - Museum of Bad Art)

mine helter fins overalt 1

og den ferskeste av dem alle er den unge

kunststudenten som var på MOMA-museet i New York

i dag, hun som brått kom til å snuble inn i

Picassos maleri “Skuespilleren”, hun snublet

inn i dette svære lerretets nedre hjørne til høyre, rett

ned i det røde avlukket for sufflører, nå har

..............SKUESPILLEREN

(midt på scenen, ikledd rosa trikot med turkis detaljer)

snudd seg halvt mot henne, avventende

mens hun åpner det støvete manuset med grå hender, forsøker

å tyde andre akts første replikk

*

(Inspirert av dette oppslaget i Dagbladet forleden.)

Lunsjpause med Lawrence Ferlinghetti

Denne videoen varer nesten 50 minutter - og er vel verdt tiden - ikke minst (syns jeg) siste del - så sett over kaffen!

Poetry Foundation forteller om Lawrence Ferlinghetti her!

Wikipedia forteller om Lawrence Ferlinghetti her!

*

haiku

ah! the midnight moon

sprinkling sequins again

on the old pond

Andrea Cohen med dikt fra Iowa og på vei til Norge

Butter

I’ve never seen the land

of milk and honey, but at

the Iowa State Fair I glimpsed

a cow fashioned of butter.

It lived behind a window

in an icy room, beneath klieg lights.

I filed past as one files

past a casket at a wake.

It was that sad: a butter cow

without a butter calf. Nearby I

spied

a butter motorcycle, motorcycle-

sized, a mechanical afterthought

I thought the cow might have liked to ride.

You don’t drive a motorcycle; you ride it.

But not if you’re a butter cow, not

if you’re a butter cow who’s seen, if

not the land of milk and honey, the land

of milk, and dwelled within it.

It had a short life span, the butter cow.

Before it died, I looked

deep into its butter eyes. It saw

my butter soul. I could

have wept, or spread myself,

for nobody, across dry toast.

*

To Whom it May Concern

For Harry Cobb

Soon I’ll move to Norway.

If that’s a bitter pill,

well, swill, swallow. I’m going,

and I won’t wallow, not in Norway,

where they’re so beyond

slave labor, with laws that say

a clerk must work within five

meters of a window through

which she can see a tree

and by that tree be seen.

My mind’s made up.

I will be Norwegian with Norwegian

trees. I’ll be seer and be seen.

It’s a scenic scene, it’s

how it goes, I’m going.

Tell the top brass, if

they ask, I don’t give

a damn about their asses.

But I will miss the beeches and the ashes.

It’s not their fault I’m leaving.

They’re only trees, and

leaving, I’m Norwegian.

*

Kilde: Poetry Foundation & Poetry (Januar 2010).

Litt mer (og det eneste sikre jeg finner på nettet pr. i dag) om Andrea Cohen her!

*

Bashos kalligrafi

Bashos kalligrafi av sitt berømte froskedikt - stilig!

den gamle dammen

ein frosk hoppar uti

lyden av vatn

(Basho/Zooey)

*

balanserenga

under trapesen

på den oransje boka mi

en blå fugl!

et blekkøye ser på meg

det andre ser på katten

katten i vinduet

stirrer på den blå fuglen

med to gule blikk

katteørene til værs:

en løs tråd om fuglens fot?

fuglens brutte tråd

på den oransje boka mi

former en bokstav

oj, trådmor i trapesen

skriver en gordisk knute

boka mi vipper!

på kanten av manesjen

under trapesen

*