torsdag 18. februar 2010

mine helter fins overalt 4


ja, og denne denne gjengen her som venter












og venter og venter, stumme og knappøyde, på
Lillian Godot, jeg
får sånn lyst til å ringe eiendomsmegleren
som har lagt dette bildet ut på www.finn.no, be om
en visning, sette meg i den kremgule sofaen
midt mellom de to koksgrå satengputene, si rett ut
at hør her: Lillian Godot kommer aldri tilbake, hun har flyttet
hjem til foreldrene sine, hun har tenkt å selge dere!
sammen med PC’n og resten av leiligheten (alt dette som uavlatelig
minner henne på han IT-studenten som hadde
sommerjobb hos Cederholms Tivoli)
og hvem vet hva den nye eieren kan finne på om han eller hun
ikke har sans for bamser, dere må reise dere! spasere ut
gjennom den sølvkantede døra i denne
deserterte verdenen deres! nei, ta i bruk det flyvende teppet
for deres føtter! seil ut gjennom vinduet mens det
ennå fins tid! men jeg vet jo
at de bare vil bli sittende der, stirre rett ut
på meg, stumme
og knappøyde
og vente og vente på Lillian Godot

*

3 kommentarer:

tusen sa...

Dette var jo en mikroroman!
Lillian Godot, selvfølgelig!
Arti å lese!
Mvh. Olava

Irene Larsen sa...

Herlig tekst, Zooey!

Zooey sa...

Olava & Irene - takk & takk, så hyggelig å høre!!