onsdag 9. juli 2008

bare det å vite at Imagine Peace Tower fins




flower power

1968, og vi kikket ned mot Island fra det runde flyvinduet
in transit mellom Oslo og San Francisco
(be sure to wear
some flowers
in your hair)
og vi så det begge to, vi kunne vedde huene våre, gresset der
var blått, samme året som en B-52 lastet med
fire hydrogenbomber styrtet
i Thule, 347 kvinner og barn ble voldtatt og drept
i My Lai, Martin Luther King jr. ble likvidert
i Memphis, studentlederen Rudi Dutschke ble skutt
i Berlin, Sorbonne-studentene gjorde opprør
i Paris, unge over hele Verden holdt flowerpower-sit-ins
og love-ins og ble jaget vekk av uniformerte voksne
med batonger og tåregass, Bobby Kennedy ble drept
i Los Angeles, tanks rullet inn over grensene
i Tsjekkoslovakia, Richard Burton ga Liz Taylor en diamant
som kostet $305 000, to hundre tusen
barn døde av sult
i Biafra, Baez & Dylan sang A Hard Rain´s A-gonna Fall, alle
redde unge sang A Hard Rain´s
A-gonna Fall, en hydrogenbombe ble sprengt
i Stillehavet, og foreldrene våre lo og sa: blått gress? hørt sånt
tøys! og vi
undret oss, den gangen
og mange ganger siden (jeg: ok, kanskje det kom av kveldslyset
fra all den svære himmelen der?
du: he, eller kanskje det kom av det spesielle gresset
som vi nettopp hadde rø-
jeg: hysj!)
og alle gangene vi
fantaserte om å reise tilbake dit med hvert vårt
forstørrelsesglass, men vi
hadde så mange andre destinasjoner, kalt
Mye Viktigere og Må
(while our guitars gently wept) og nå er det jo
for seint for vi 
så i formiddag sa jeg: hei, sjekk om gresset der er blått, barn!
før de entret flyet til Reykjavik, disse to generasjonene
levende diamanter, det ultimate
resultatet av peace&love-odysséen vår i 1968 og i kveld
kimte følgende sms inn her:
Zooeyur!
Blått over det hele!
Lupiner!

*

Ingen kommentarer: