Billy Collins: Forgetfulness

Dette diktet av Billy Collins kom jeg brått til å tenke på nå i dag morges - etter en halvtimes leting etter tannbørsten min. Dens fravær fra tannglasset fortonet seg mer og mer mystisk etter hvert som jeg endevendte badet og deretter gikk løs på resten av Casa Vanvidd. Helt til jeg ga opp letinga, satte over kaffen og åpnet kjøleskapet…

(Mer Billy Collins bakover i bloggen; 20. juni.)

*

Dikt som lever & inspirerer til "spin-offs" 1

Studenten Marta Ajoku fra North Carolina leser og forteller om diktet "We Real Cool" av Gwendolyn Elizabeth Brooks (1917 – 2000), Pulitzer Prize-vinner og Poet Laureate i 1985.

WE REAL COOL

We real cool. We
Left School. We

Lurk late. We
Strike straight. We

Sing sin. We
Thin gin. We

Jazz June. We
Die soon.

(Gwendolyn Brooks,1966)

40 år etter at Brooks skrev dette diktet, kom New York-poeten Joan Murray (1945 - ) med denne parafrasen:

WE OLD DUDES

We old dudes. We
White shoes. We

Golf ball. We
Eat mall. We

Soak teeth. We
Palm Beach; We

Vote red. We
Soon dead.

(Joan Murray, 2006)

(*"Red" henspeiler på fargen til Republikanerne.)

*

Karen Dalton (1938-1993)

"It Hurts Me Too" (Elmore James)


*

Tenner et lys for Harald Heide-Steen jr. i kveld

Ref. her i Dagbladet i dag. Kommer til å savne ham noe aldeles - ikke minst den varmhjerta, intelligente humoren hans - en stor kunstner. Her er mitt yndlings-eksempel:




Og her blir han intervjuet av Trond Viggo Torgersen.

*

bare det å vite at Imagine Peace Tower fins

flower power

1968, og vi kikket ned mot Island fra det runde flyvinduet
in transit mellom Oslo og San Francisco
(be sure to wear
some flowers
in your hair)
og vi så det begge to, vi kunne vedde huene våre, gresset der
var blått, samme året som en B-52 lastet med
fire hydrogenbomber styrtet
i Thule, 347 kvinner og barn ble voldtatt og drept
i My Lai, Martin Luther King jr. ble likvidert
i Memphis, studentlederen Rudi Dutschke ble skutt
i Berlin, Sorbonne-studentene gjorde opprør
i Paris, unge over hele Verden holdt flowerpower-sit-ins
og love-ins og ble jaget vekk av uniformerte voksne
med batonger og tåregass, Bobby Kennedy ble drept
i Los Angeles, tanks rullet inn over grensene
i Tsjekkoslovakia, Richard Burton ga Liz Taylor en diamant
som kostet $305 000, to hundre tusen
barn døde av sult
i Biafra, Baez & Dylan sang A Hard Rain´s A-gonna Fall, alle
redde unge sang A Hard Rain´s
A-gonna Fall, en hydrogenbombe ble sprengt
i Stillehavet, og foreldrene våre lo og sa: blått gress? hørt sånt
tøys! og vi
undret oss, den gangen
og mange ganger siden (jeg: ok, kanskje det kom av kveldslyset
fra all den svære himmelen der?
du: he, eller kanskje det kom av det spesielle gresset
som vi nettopp hadde rø-
jeg: hysj!)
og alle gangene vi
fantaserte om å reise tilbake dit med hvert vårt
forstørrelsesglass, men vi
hadde så mange andre destinasjoner, kalt
Mye Viktigere og Må
(while our guitars gently wept) og nå er det jo
for seint for vi 
så i formiddag sa jeg: hei, sjekk om gresset der er blått, barn!
før de entret flyet til Reykjavik, disse to generasjonene
levende diamanter, det ultimate
resultatet av peace&love-odysséen vår i 1968 og i kveld
kimte følgende sms inn her:

Zooeyur!
Blått over det hele!
Lupiner!

*

Orimagi!

midtsommernatt, på vei til moloen

stanset jeg litt på høyden
der asfalten skaper seg om til grus

klemt mellom urgamle steingjerder
i sikksakk ned mot sjøen
fikk jeg øye på to skikkelser
på vei oppover
to små origamifigurer
brettet fram av nattsvart papir
hånd i svingende hånd
flytende
svevende
festet med tråder av spindel
til en dirrende glorie
på deling, gullrød

*

Åh, hvis JEG fikk femten lyse rampeminutter!

sa dama i gyngehornet på Sisteheimen, da ville jeg sette 

meg godt til rette i gullstolen hos Oprah, se rett inn i 

kameraet og rope: Hei og hopp, Verden! Opp av skyttergraven, 

ut av hulen! Du trenger mer spruddel i den snuse fornuften din! 

Mindre plafflighet, takk! Mer sjirafflighet, takk! Oh yes, og så 

ville jeg hviske så ørene på Verden radariserte seg: Hør, det fins en 

glemt skaper i levra og galleblærens umiddelbare nærhet! Lytt! Og til DEG, 

vesle surrekornet, krokpekte hun meg tvers over matbrettet: 

Spis desserten din først, du kan dø før middag!

*

i natt kom tante Borghild flygende

på sin titusenwatts støvsuger med dobbeltlada

hjulvisp-propell og vinger av rosa dusjforheng,

med sprakende krøllnåler under chiffonghjelmen

og pekefingeren ned gjennom skyene: NEI, ZOOEY!

MAN LAGER IKKE TILSLØRTE BONDEPIKER

MED SPRAYBOKS-KREM!

*

Billy Collins: The Lanyard

William A. - “Billy” - Collins (1941 - ), New York, Poet Laureate i 2001 og 2003.

Da jeg skulle oversette dette diktet (høyst amatørisk & til privat bruk), fant jeg ikke fram til noen bedre oversettelse av det litt arkaiske ordet "lanyard" enn "tresse". Kanskje noen derute har bedre forslag? Anyway - disse snorene blir i mer moderne tid flettet av tynne strimler av plast, i flere farger, på f.eks. speider- og sommerleirer.

TRESSEN

Her forleden mens jeg rikosjetterte sakte
mellom de blå veggene i dette rommet,
beveget meg som under vann, fra skrivemaskin til piano,
fra bokhylle til en konvolutt som lå på gulvet,
befant jeg meg brått under T i leksikonet
hvor blikket mitt falt på ordet tresse.

Ingen småkake beskrevet av en fransk romanforfatter
kunne sende meg fortere tilbake til fortiden,
en fortid hvor jeg satt ved et arbeidsbord
på en leirskole ved en dyp innsjø kalt Adirondack
hvor jeg lærte å flette lange tynne plastikksnorer
til en tresse, en gave til min mor.

Jeg hadde aldri sett noen bruke en tresse
eller ha en på seg, om det var dét man gjorde med dem,
men dét holdt meg ikke fra å fortsette å krysse
snor over snor igjen og igjen
helt til jeg hadde en ganske firkantet
rød og hvit tresse til min mor.

Hun ga meg livet og melk fra brystene sine,
og jeg ga henne en tresse.
Hun stelte meg i mangt et sykeleie
løftet skjeer med medisin til leppene mine,
la kalde omslag på pannen min,
og etterpå førte hun meg ut i frisk luft og lys

og lærte meg å gå og svømme,
og jeg, på min side, skjenket henne en tresse.
Her er tusen måltider, sa hun,
og her er klær og en god utdannelse.
Og her er din tresse, svarte jeg,
som jeg har laget med litt hjelp fra en leirskolelærer.

Her er en kropp som puster og et hjerte som slår,
sterke føtter, et skjelett og tenner,
og to klare øyne du kan lese verden med, hvisket hun,
og her, sa jeg, er tressen jeg lagde på leirskolen.
Og her - vil jeg gjerne si til henne nå -
er en mindre gave – ikke den slitte sannheten

at man aldri kan betale tilbake til sin mor,
men den begredelige innrømmelsen at da hun tok
den tofargede tressen fra hånden min,
var jeg så sikker som en gutt kan være
på at denne ubrukelige, verdiløse saken jeg hadde flettet
av kjedsomhet, skulle være nok til å gjøre oss skuls.

*

noen frø bruker lang, lang tid...

noen frø bruker lang, lang tid

på å karre seg opp til lyset, bli

det de nå engang skal bli

men så: kanskje midt ute på en teig nær havet

i en nyfødt demring, mykrød

der det damper av ryggene på fire rådyr

ringler vi i vinden

vingefrøstjerna og jeg

*

Mandags-knask

MoMA - The Museum of Modern Art - har jeg visst om en stund. Her er et ferskt funn jeg ikke i min villeste fantasi...

                                                    MOBA - The Museum of Bad Art!

                                                                         

(Bildet: et lite bidrag fra undertegnedes store egenproduserte samling som ganske sikkert kvalifiserer :)

*