onsdag 31. desember 2008
tirsdag 23. desember 2008
God Jul, Verden!
Ja, nå synger mange mennesker rundt omkring på deg! Her er noen eksempler:
L'enfant au tambour - Jairo
“L'enfant au tambour” er den franske versjonen av "Little Drummer Boy." Den har et noe annet innhold, en annen historie, enn den engelske versjonen. Selv syns jeg den franske teksten er finest. Direkte oversatt til engelsk (men ikke helt identisk med Jairos versjon):
On the road
Pa Ram Pam Pam Pam
Little drummer goes
Pa Ram Pam Pam Pam
He feels his heart beating
Pa Ram Pam Pam Pam
To the rhythm of his steps!
Pa Ram Pam Pam Pam
Ram Pam Pam Pam
Ram Pam Pam Pam
Oh! Little child
Pa Ram Pam Pam Pam
Where are you going?
Yesterday, my father
Pa Ram Pam Pam Pam
Followed the drummer
Pa Ram Pam Pam Pam
The soldiers' drummer
Pa Ram Pam Pam Pam
Ram Pam Pam Pam
Ram Pam Pam Pam
I want to give him for his return
My drum
All the angels
Pa Ram Pam Pam Pam
Took their beautiful drums
Pa Ram Pam Pam Pam
And told the child
Pa Ram Pam Pam Pam
Your father is back!
Pa Ram Pam Pam Pam
Ram Pam Pam Pam
Ram Pam Pam Pam
And the child woke up
Pa Ram Pam Pam Pam
On his drum.
Santa Baby - Eartha Kitt
Aja Apinotci Jesus - Gerald Paquin
(Gerald Paquin er Anishinabe-Canadisk)
Feliz Navidad - Jose Feliciano
Dette innslaget er fra Feliciano´s julekonsert i Denmark i 1973 - og innholder en liten hilsen til - (næ, dét vil jeg ikke røpe :)
Tirunelveli (Tamilsk) - Augustin John og Roja Onru
Tradisjonell sang og dans - Ndare - fra Kinyarwanda (Rwanda) - Sandra K - i forbindelse med julefeiring
Russisk julesang - Villancico Ruso
Julenissen har gått seg bort i bushen og lærer å danse tradisjonell wanga i Wadeye, Northern Territory, Australia - William Parmbuk & The Belyuen Mob
Samle reinsdyr - Ulla Pirttijärvi (som er fra Utsjoki i Finland)
Fant ingen innslag med julesanger på samisk på YouTube - men Rudolf hvisket meg i øret at han syns denne her er veldig fin :) (bilder fra Finnmark og Troms)
John Lennon - Happy Christmas
*
L'enfant au tambour - Jairo
“L'enfant au tambour” er den franske versjonen av "Little Drummer Boy." Den har et noe annet innhold, en annen historie, enn den engelske versjonen. Selv syns jeg den franske teksten er finest. Direkte oversatt til engelsk (men ikke helt identisk med Jairos versjon):
On the road
Pa Ram Pam Pam Pam
Little drummer goes
Pa Ram Pam Pam Pam
He feels his heart beating
Pa Ram Pam Pam Pam
To the rhythm of his steps!
Pa Ram Pam Pam Pam
Ram Pam Pam Pam
Ram Pam Pam Pam
Oh! Little child
Pa Ram Pam Pam Pam
Where are you going?
Yesterday, my father
Pa Ram Pam Pam Pam
Followed the drummer
Pa Ram Pam Pam Pam
The soldiers' drummer
Pa Ram Pam Pam Pam
Ram Pam Pam Pam
Ram Pam Pam Pam
I want to give him for his return
My drum
All the angels
Pa Ram Pam Pam Pam
Took their beautiful drums
Pa Ram Pam Pam Pam
And told the child
Pa Ram Pam Pam Pam
Your father is back!
Pa Ram Pam Pam Pam
Ram Pam Pam Pam
Ram Pam Pam Pam
And the child woke up
Pa Ram Pam Pam Pam
On his drum.
Santa Baby - Eartha Kitt
Aja Apinotci Jesus - Gerald Paquin
(Gerald Paquin er Anishinabe-Canadisk)
Feliz Navidad - Jose Feliciano
Dette innslaget er fra Feliciano´s julekonsert i Denmark i 1973 - og innholder en liten hilsen til - (næ, dét vil jeg ikke røpe :)
Tirunelveli (Tamilsk) - Augustin John og Roja Onru
Tradisjonell sang og dans - Ndare - fra Kinyarwanda (Rwanda) - Sandra K - i forbindelse med julefeiring
Russisk julesang - Villancico Ruso
Julenissen har gått seg bort i bushen og lærer å danse tradisjonell wanga i Wadeye, Northern Territory, Australia - William Parmbuk & The Belyuen Mob
Samle reinsdyr - Ulla Pirttijärvi (som er fra Utsjoki i Finland)
Fant ingen innslag med julesanger på samisk på YouTube - men Rudolf hvisket meg i øret at han syns denne her er veldig fin :) (bilder fra Finnmark og Troms)
John Lennon - Happy Christmas
*
mandag 22. desember 2008
solsnutimene
få ligge under denne varme dyna, lytte
til de myke lydene der ute, havet
som høres ut som en fjern motorvei
nattbussen som nærmer seg, brummer
gjennom svingen ved Nordtun, øker fart forbi
jordet til Gunstein, huset til Berly, suser videre
ned Flakan mot fyret, den late applausen
fra takrenna over vindfanget, duringen
fra kjøleskapsmotoren, lyden av
gråt? filler´n, opp og hente
Jordkloden, legge den forsiktig
ned i senga, bre godt over den, stryke den
over kinnet, sette seg her i gyngestolen
rett ved siden av, nynne ei vuggevise med tusen
vers, ett for hvert språk den minnes gode ting med
og vonde, for hvert gulv den har å vaske, for hver
vedkubbe den må bære, for hver dag som likner natt
og hver natt som likner dag, våke over den
helt til det nye morgenbarnet kommer akende ned
Kvernhusåsen, oppdager Jordkloden, oj!
er den til meg? virkelig? løfter den
opp, rister litt i den, kjenner på det skjøre blå
innpakningspapiret, håperhåperhåper
og napper i sløyfebåndet
til de myke lydene der ute, havet
som høres ut som en fjern motorvei
nattbussen som nærmer seg, brummer
gjennom svingen ved Nordtun, øker fart forbi
jordet til Gunstein, huset til Berly, suser videre
ned Flakan mot fyret, den late applausen
fra takrenna over vindfanget, duringen
fra kjøleskapsmotoren, lyden av
gråt? filler´n, opp og hente
Jordkloden, legge den forsiktig
ned i senga, bre godt over den, stryke den
over kinnet, sette seg her i gyngestolen
rett ved siden av, nynne ei vuggevise med tusen
vers, ett for hvert språk den minnes gode ting med
og vonde, for hvert gulv den har å vaske, for hver
vedkubbe den må bære, for hver dag som likner natt
og hver natt som likner dag, våke over den
helt til det nye morgenbarnet kommer akende ned
Kvernhusåsen, oppdager Jordkloden, oj!
er den til meg? virkelig? løfter den
opp, rister litt i den, kjenner på det skjøre blå
innpakningspapiret, håperhåperhåper
og napper i sløyfebåndet
*
lørdag 20. desember 2008
en nattdag fikk hun det for seg
at hun skulle lufte et av skjelettene i skapet
personbilene strutset seg
lastebilene dobbelakslet seg
flyene fikk flyskrekk og måtte holde hender
kreaturene hoppet av kloden
menneskene prøvde å følge etter
og så ringte skapbestyreren
*
torsdag 27. november 2008
There´s a hole in the bucket
Her er en av mine yndlingsfolkeviser, den som som Harry Belafonte og Odetta (Holmes) gjorde stor lykke med i Carnegie Hall i 1960. Visa har røtter helt tilbake til 1700-tallet (Tyskland) - og har vandret gjennom tid og rom og utviklet seg.
Teksten i Harry Belafonte & Odettas versjon:
There's a hole in the bucket, dear Liza, dear Liza,
There's a hole in the bucket, dear Liza, a hole.
Well fix it, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
Well fix it, dear Henry, dear Henry, - fix it.
With what shall I fix it, dear Liza, dear Liza?
With what shall I fix it, dear Liza, with what?
With a straw, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
With a straw, dear Henry, dear Henry, with a straw.
But the straw is too long, dear Liza, dear Liza,
The straw is too long, dear Liza, too long,
Cut it, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
Well cut it, dear Henry, dear Henry, - cut it.
With what shall I cut it, dear Liza, dear Liza?
With what shall I cut it, dear Liza, with what?
With an axe, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
With an axe, dear Henry, dear Henry, with an axe.
The axe is too dull, dear Liza, dear Liza,
The axe is too dull, dear Liza, too dull.
Sharpen it, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
Well sharpen it, dear Henry, dear Henry - hone it.
There's a hole in the bucket, dear Liza, dear Liza,
There's a hole in the bucket, dear Liza, a hole.
Well fix it, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
Well fix it, dear Henry, dear Henry, - fix it.
With what shall I fix it, dear Liza, dear Liza?
With what shall I fix it, dear Liza, with what?
With a straw, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
With a straw, dear Henry, dear Henry, with a straw.
But the straw is too long, dear Liza, dear Liza,
The straw is too long, dear Liza, too long,
Cut it, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
Well cut it, dear Henry, dear Henry, - cut it.
With what shall I cut it, dear Liza, dear Liza?
With what shall I cut it, dear Liza, with what?
With an axe, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
With an axe, dear Henry, dear Henry, with an axe.
The axe is too dull, dear Liza, dear Liza,
The axe is too dull, dear Liza, too dull.
Sharpen it, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
Well sharpen it, dear Henry, dear Henry - hone it.
On what shall I sharpen it, dear Liza, dear Liza?
On what shall I hone it, dear Liza, on what?
On a stone, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
On a stone, dear Henry, dear Henry, on a stone.
But the stone is too dry, dear Liza, dear Liza,
The stone is too dry, dear Liza, too dry.
Well wet it, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
Well wet it, dear Henry, dear Henry, - wet it.
With what shall I wet it, dear Liza, dear Liza?
With what shall I wet it, dear Liza, with what?
Try water, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
Try water, dear Henry, dear Henry, - use water.
In what shall I fetch it, dear Liza, dear Liza?
In what shall I fetch it, dear Liza, in what?
In a bucket dear Henry, dear Henry, dear Henry,
In a bucket dear Henry, dear Henry, in a bucket.
There's a hole in the bucket, dear Liza, dear Liza,
There's a hole in the bucket, dear Liza, a hole.
I dag fikk jeg oversendt en artig animert framføring av denne visa - som en viss ung venn nylig fant på nettet. Nå KAN det tenkes at han sendte denne til meg fordi han mener det er en…eh, likhet (??!)…mellom undertegnede og dama her!
(Hmf ! :o)
*
On what shall I hone it, dear Liza, on what?
On a stone, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
On a stone, dear Henry, dear Henry, on a stone.
But the stone is too dry, dear Liza, dear Liza,
The stone is too dry, dear Liza, too dry.
Well wet it, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
Well wet it, dear Henry, dear Henry, - wet it.
With what shall I wet it, dear Liza, dear Liza?
With what shall I wet it, dear Liza, with what?
Try water, dear Henry, dear Henry, dear Henry,
Try water, dear Henry, dear Henry, - use water.
In what shall I fetch it, dear Liza, dear Liza?
In what shall I fetch it, dear Liza, in what?
In a bucket dear Henry, dear Henry, dear Henry,
In a bucket dear Henry, dear Henry, in a bucket.
There's a hole in the bucket, dear Liza, dear Liza,
There's a hole in the bucket, dear Liza, a hole.
I dag fikk jeg oversendt en artig animert framføring av denne visa - som en viss ung venn nylig fant på nettet. Nå KAN det tenkes at han sendte denne til meg fordi han mener det er en…eh, likhet (??!)…mellom undertegnede og dama her!
(Hmf ! :o)
*
søndag 23. november 2008
bygninger, bygninger!
& fuglen kom til jorden
og oppdaget at jorden besto av bygninger
så fuglen brettet sammen
vingene, ranket
nakken
og prøvde alt den kunne
å bli en bygning blant bygninger
nakken
og prøvde alt den kunne
å bli en bygning blant bygninger
*
selvportrett:
mandag.....tirsdag..... onsdag......torsdag......fredag
*
utenfor Binocular Building
mannen står midt på fortauet
noen meter foran meg
og kikker på Kikkerthuset
gjennom kikkert
og jeg tenker: yess! dette
må jeg ha et bilde av!
flipper kameraet ut av etuiet
sikter inn både Kikkerthuset
og mannen - som
tar et bilde av meg
vi senker kameraene våre
kikker passe keitet på hverandre
gjennom pupillelinser
jeg fikler litt med å få kameraet mitt
på plass i etuiet igjen
han fikler litt med å få kameraet sitt
på plass i etuiet igjen
og kommer brått strenende mot meg
sier: hei, vet du hvordan arkitektene
fikk idéen til dette Kikkerthuset?
yepp, sier jeg
oh, sier han
og strener videre i retning stranda
med kikkert og kamera
bankende mot brystet
(sjekk her!)
mannen står midt på fortauet
noen meter foran meg
og kikker på Kikkerthuset
gjennom kikkert
og jeg tenker: yess! dette
må jeg ha et bilde av!
flipper kameraet ut av etuiet
sikter inn både Kikkerthuset
og mannen - som
tar et bilde av meg
vi senker kameraene våre
kikker passe keitet på hverandre
gjennom pupillelinser
jeg fikler litt med å få kameraet mitt
på plass i etuiet igjen
han fikler litt med å få kameraet sitt
på plass i etuiet igjen
og kommer brått strenende mot meg
sier: hei, vet du hvordan arkitektene
fikk idéen til dette Kikkerthuset?
yepp, sier jeg
oh, sier han
og strener videre i retning stranda
med kikkert og kamera
bankende mot brystet
(sjekk her!)
*
& i dag gikk jeg berserk i biblioteket!
& i dag gikk jeg berserk i biblioteket!
hvordan i himmelens skal jeg få frakta
alle disse bøkene hjem?!
(Central Library i Kansas City)
*
alle disse bøkene hjem?!
(Central Library i Kansas City)
*
søndag 16. november 2008
Dikt for President Obama
Mange har bemerket at Barack Obamas taler har poetiske kvaliteter. To dager etter valget, spurte Poetry Foundation tre poeter hva for dikt de ville gi den kommende presidenten råd om å lese - her!
THE BOMB
The bomb
is a flower of panic terrifying the floriculturists.
The bomb
is the quintessence of a failed laboratory
The bomb
is misery confederating millions of miseries
The bomb
is stupid is furioussad is full of jelly-roll
The bomb
is grotesque from its dreadfulness and scratches it's leg
The bomb
sleeps on Sunday until the bats fly
The bomb
has no price, no lunar, no home
The bomb
promises to behave tomorrow but forgets
The bomb
is not at the bottom of the vault, is mainly where it is not
The bomb
speaks truthless and grins toothless
The bomb
goes to all of the conferences and sits on all sides
The bomb
is round as in a round table, and square
The bomb
at times misses another with which to cross-breed
The bomb
stole and corrupted natural elements and will steal and corrupt more
The bomb
multiplies itself in stock bearers and in bearers without stock
The bomb
cries on rainy nights, twisting in the chimneys
The bomb
makes a week-end of Holy Week
The bomb
fancies up the carnival real fancy
The bomb
has 50 megatons of algidity by 85 of ignominy
The bomb
industrialized termites changing them into interplanetary ballistics
The bomb
suffers from a strangulating hernia, amnesia, mononucleosis, verbosity
The bomb
is not serious, is conspicuously tedious
The bomb
poisons children before they begin to be born
The bomb
continues to poison them through the course of life
The bomb
respects powers, spiritual, temporal and otherwise
The bomb
jumps up and down screaming: I am The bomb
The bomb
is a speck in the eye of life and doesn't come out
The bomb
is a tumor in the womb of Spring
The bomb
has use of stereophonic music, one thousand one-eyed jacks, cobalt, iron, as
well as accomplices
The bomb
has supermarket circus library squadron of missiles, etc.
The bomb
does not permit anyone to wake it unless it's important
The bomb
wants to keep athletes and paralyzed awake nervous and sane
The bomb
kills merely by thinking the other is coming to kill
The bomb
bends languages to its muddled syntax
The bomb
savors death with marshmallow
The bomb
burps deceit and political bombast
The bomb
creates leopards in the garden, eventually in the living-room
The bomb
is putrid
The bomb
would like to have remorse to justify itself, but this is denied it
The bomb
asked the devil to baptize it and God to validate the baptism
The bomb
declares itself the scales of justice love-arc archangel of brotherhood
The bomb
has an exclusive club
The bomb
ponders the Nobel Prize with a new-critical eye
The bomb
is russiamericanenglish but enjoys perfume from Paris
The bomb
offers on the tray of pure uranium the title of privilege, atoms of peace
The bomb
will not have work with the visual, sculptural or concrete arts
The bomb
designs ultra-electronic traffic signals to protect the elderly and children
The bomb
does not allow anyone the luxury of dying from cancer
The bomb
is cancer
The bomb
flies to the moon, whistles and returns
The bomb
decreases neutrals and neutrinos and cools itself with the fan of the chain
reaction
The bomb
is overindulged with glory of being The bomb
The bomb
does not know when, where and why it's going to explode, but can taste the
ineffable instant
The bomb
stinks
The bomb
is guarded by terrified sentinels in turrets of cardboard
The bomb
being a confused beast gives time to humanity so that it might save itself
The bomb
will not destroy life
Man
(I have hope) will liquidate the bomb.
(Tenk om hvert eneste statsoverhode i hele verden hadde minst én poetisk rådgiver!)
Det første diktet som ble foreslått er skrevet av den brasilianske poeten Carlos Drummond de Andrade (1902-1987) og er hentet fra Lição de Coisas, 1962 - og oversatt av Jennifer Sarah Frota:
THE BOMB
The bomb
is a flower of panic terrifying the floriculturists.
The bomb
is the quintessence of a failed laboratory
The bomb
is misery confederating millions of miseries
The bomb
is stupid is furioussad is full of jelly-roll
The bomb
is grotesque from its dreadfulness and scratches it's leg
The bomb
sleeps on Sunday until the bats fly
The bomb
has no price, no lunar, no home
The bomb
promises to behave tomorrow but forgets
The bomb
is not at the bottom of the vault, is mainly where it is not
The bomb
speaks truthless and grins toothless
The bomb
goes to all of the conferences and sits on all sides
The bomb
is round as in a round table, and square
The bomb
at times misses another with which to cross-breed
The bomb
stole and corrupted natural elements and will steal and corrupt more
The bomb
multiplies itself in stock bearers and in bearers without stock
The bomb
cries on rainy nights, twisting in the chimneys
The bomb
makes a week-end of Holy Week
The bomb
fancies up the carnival real fancy
The bomb
has 50 megatons of algidity by 85 of ignominy
The bomb
industrialized termites changing them into interplanetary ballistics
The bomb
suffers from a strangulating hernia, amnesia, mononucleosis, verbosity
The bomb
is not serious, is conspicuously tedious
The bomb
poisons children before they begin to be born
The bomb
continues to poison them through the course of life
The bomb
respects powers, spiritual, temporal and otherwise
The bomb
jumps up and down screaming: I am The bomb
The bomb
is a speck in the eye of life and doesn't come out
The bomb
is a tumor in the womb of Spring
The bomb
has use of stereophonic music, one thousand one-eyed jacks, cobalt, iron, as
well as accomplices
The bomb
has supermarket circus library squadron of missiles, etc.
The bomb
does not permit anyone to wake it unless it's important
The bomb
wants to keep athletes and paralyzed awake nervous and sane
The bomb
kills merely by thinking the other is coming to kill
The bomb
bends languages to its muddled syntax
The bomb
savors death with marshmallow
The bomb
burps deceit and political bombast
The bomb
creates leopards in the garden, eventually in the living-room
The bomb
is putrid
The bomb
would like to have remorse to justify itself, but this is denied it
The bomb
asked the devil to baptize it and God to validate the baptism
The bomb
declares itself the scales of justice love-arc archangel of brotherhood
The bomb
has an exclusive club
The bomb
ponders the Nobel Prize with a new-critical eye
The bomb
is russiamericanenglish but enjoys perfume from Paris
The bomb
offers on the tray of pure uranium the title of privilege, atoms of peace
The bomb
will not have work with the visual, sculptural or concrete arts
The bomb
designs ultra-electronic traffic signals to protect the elderly and children
The bomb
does not allow anyone the luxury of dying from cancer
The bomb
is cancer
The bomb
flies to the moon, whistles and returns
The bomb
decreases neutrals and neutrinos and cools itself with the fan of the chain
reaction
The bomb
is overindulged with glory of being The bomb
The bomb
does not know when, where and why it's going to explode, but can taste the
ineffable instant
The bomb
stinks
The bomb
is guarded by terrified sentinels in turrets of cardboard
The bomb
being a confused beast gives time to humanity so that it might save itself
The bomb
will not destroy life
Man
(I have hope) will liquidate the bomb.
*
tirsdag 11. november 2008
Billy Collins: En (delvis rappa) ode
Med lattermild takk til Kjersti Bjørkmo for tipset :)
(Mer Billy Collins fins under "juni" & "juli" 2008 i bloggarkivet øverst til venstre.)
*
mandag 10. november 2008
Takk, Miriam Makeba
I dag våknet vi til den triste meldingen om at Miriam Makeba er død. NTB skriver:
"Den sørafrikanske sangeren Miriam Makeba døde natt til mandag i Italia, melder det italienske nyhetsbyrået ANSA.
76 år gamle Miriam Makeba, som verden over var kjent som «Mama Africa», deltok søndag under en støttekonsert for den italienske forfatteren Roberto Saviano som trues på livet av den italienske mafiaen.
Rett etter konserten falt hun sammen og ble i all hast kjørt til sykehus i Castel Volturno nær Napoli. Der døde hun kort tid etter av et hjerteanfall.
Makeba ble født i Johannesburg i Sør-Afrika i 1932, og slo igjennom internasjonalt da hun turnerte med den sørafrikanske gruppa The Manhattan Brothers i USA i 1959.
Da hun året etter ønsket å reise hjem til Sør-Afrika for å følge moren til graven, fratok apartheidregimet henne statsborgerskapet og forbød musikken hennes.
De neste 31 årene måtte Makeba tilbringe i eksil, og hun ble en velkjent stemme i kampen mot det hvite mindretallsstyret i hjemlandet. (©NTB)"
"Den sørafrikanske sangeren Miriam Makeba døde natt til mandag i Italia, melder det italienske nyhetsbyrået ANSA.
76 år gamle Miriam Makeba, som verden over var kjent som «Mama Africa», deltok søndag under en støttekonsert for den italienske forfatteren Roberto Saviano som trues på livet av den italienske mafiaen.
Rett etter konserten falt hun sammen og ble i all hast kjørt til sykehus i Castel Volturno nær Napoli. Der døde hun kort tid etter av et hjerteanfall.
Makeba ble født i Johannesburg i Sør-Afrika i 1932, og slo igjennom internasjonalt da hun turnerte med den sørafrikanske gruppa The Manhattan Brothers i USA i 1959.
Da hun året etter ønsket å reise hjem til Sør-Afrika for å følge moren til graven, fratok apartheidregimet henne statsborgerskapet og forbød musikken hennes.
De neste 31 årene måtte Makeba tilbringe i eksil, og hun ble en velkjent stemme i kampen mot det hvite mindretallsstyret i hjemlandet. (©NTB)"
Her er "Pata, Pata" - kanskje den sangen hun var aller mest kjent for (ved siden av "The Click Song") og som ble flittig spilt på vinylspiller´n i kollektivet vårt på Ulsrud i 1969/70:
*
søndag 26. oktober 2008
Et kunstnerisk apropos til finanskrisa...
"The Last Laugh" ved John Bird & John Fortune
Sendt på BBC 14. oktober, 2007 (!)
(Med lattermild takk til Therese som gjorde oppmerksom :)
(Med lattermild takk til Therese som gjorde oppmerksom :)
*
onsdag 22. oktober 2008
N. Scott Momaday - Tsoai-talee
Navarro Scott Momaday, f. 1934 i Kiowa-reservatet i Oklahoma, USA - poet, romanforfatter og kunstmaler. Han fikk Pulitzer-prisen i 1969 for romanen House Made of Dawn.
I denne (ca. 1 time lange og høyst anbefalelsesverdige) videoen leser Momaday (blant mye annet) det følgende diktet (fra In the Presence of the Sun: Stories and Poems, 1961-1991) - og forteller om hvordan han fikk Kiowa-navnet sitt, Tsoai-talee.
The Delight Song of Tsoai-talee
I am a feather on the bright sky
I am the blue horse that runs in the plain
I am the fish that rolls, shining, in the water
I am the shadow that follows a child
I am the evening light, the lustre of meadows
I am an eagle playing with the wind
I am a cluster of bright beads
I am the farthest star
I am the cold of dawn
I am the roaring of the rain
I am the glitter on the crust of the snow
I am the long track of the moon in a lake
I am a flame of four colors
I am a deer standing away in the dusk
I am a field of sumac and the pomme blanche
I am an angle of geese in the winter sky
I am the hunger of a young wolf
I am the whole dream of these things
You see, I am alive, I am alive
I stand in good relation to the earth
I stand in good relation to the gods
I stand in good relation to all that is beautiful
I stand in good relation to the daughter of Tsen-tainte
You see, I am alive, I am alive
*
I denne (ca. 1 time lange og høyst anbefalelsesverdige) videoen leser Momaday (blant mye annet) det følgende diktet (fra In the Presence of the Sun: Stories and Poems, 1961-1991) - og forteller om hvordan han fikk Kiowa-navnet sitt, Tsoai-talee.
The Delight Song of Tsoai-talee
I am a feather on the bright sky
I am the blue horse that runs in the plain
I am the fish that rolls, shining, in the water
I am the shadow that follows a child
I am the evening light, the lustre of meadows
I am an eagle playing with the wind
I am a cluster of bright beads
I am the farthest star
I am the cold of dawn
I am the roaring of the rain
I am the glitter on the crust of the snow
I am the long track of the moon in a lake
I am a flame of four colors
I am a deer standing away in the dusk
I am a field of sumac and the pomme blanche
I am an angle of geese in the winter sky
I am the hunger of a young wolf
I am the whole dream of these things
You see, I am alive, I am alive
I stand in good relation to the earth
I stand in good relation to the gods
I stand in good relation to all that is beautiful
I stand in good relation to the daughter of Tsen-tainte
You see, I am alive, I am alive
*
mandag 13. oktober 2008
Grattis med dagen, Mikal!
16 mill-bill-trill-hele-universet klemmer fra
guess who :))
*
fredag 19. september 2008
ein song yamina
det fins (kanskje)
ikke engler, men rådyr
fins, på Lista, i Laos,
i Lakotaland, vi
skulle kanskje
nøle
(litt) oftere
slik rådyrene gjør, hver gang
de bringer
lyset
til stedene våre, hver gang
de tar det med seg
tilbake, vi
skulle kanskje
lytte
(litt) lenger
ta de første stegene
(nesten) alltid
sammen
telle
(helt) samtidig:
wana nunpi yamina
neung song sahm
ein to tre
skulle kanskje
lytte
(litt) lenger
ta de første stegene
(nesten) alltid
sammen
telle
(helt) samtidig:
wana nunpi yamina
neung song sahm
ein to tre
*
onsdag 17. september 2008
Maya Angelou
Maya Angelou, f. Marguerite Ann Johnson, 1928 i St. Louis, Missouri, USA, poet, memoarforfatter og skuespiller.
Her er mitt yndlingsdikt av henne - lurt å ha litt lydstyrke på - Still I Rise:
Her er mitt yndlingsdikt av henne - lurt å ha litt lydstyrke på - Still I Rise:
Den kanskje mest kjente og avholdte boka hennes, er selvbiografien ”I Know Why The Caged Bird Sings” (1969). Bokas tittel refererer til et dikt av poeten Paul Laurence. (Kommer tilbake med mer om ham i et eget innlegg.)
I samlingen “Shaker, Why Don't You Sing?”(1983), kommer Angelou tilbake til den burede fuglen som motiv:
Caged Bird
A free bird leaps
on the back of the wind
and floats downstream
till the current ends
and dips his wing
in the orange sun rays
and dares to claim the sky.
But a bird that stalks
down his narrow cage
can seldom see through
his bars of rage
his wings are clipped and
his feet are tied
so he opens his throat to sing.
The caged bird sings
with a fearful trill
of things unknown
but longed for still
and his tune is heard
on the distant hill
for the caged bird
sings of freedom.
The free bird thinks of another breeze
and the trade winds soft through the sighing trees
and the fat worms waiting on a dawn bright lawn
and he names the sky his own
But a caged bird stands on the grave of dreams
his shadow shouts on a nightmare scream
his wings are clipped and his feet are tied
so he opens his throat to sing.
The caged bird sings
with a fearful trill
of things unknown
but longed for still
and his tune is heard
on the distant hill
for the caged bird
sings of freedom.
Maya Angelou er en spennende kunstner, les gjerne mer om henne rundt forbi på nettet - et fint sted å begynne er på Poetry Foundation (se nettsted-menyen øverst til høyre).
I samlingen “Shaker, Why Don't You Sing?”(1983), kommer Angelou tilbake til den burede fuglen som motiv:
Caged Bird
A free bird leaps
on the back of the wind
and floats downstream
till the current ends
and dips his wing
in the orange sun rays
and dares to claim the sky.
But a bird that stalks
down his narrow cage
can seldom see through
his bars of rage
his wings are clipped and
his feet are tied
so he opens his throat to sing.
The caged bird sings
with a fearful trill
of things unknown
but longed for still
and his tune is heard
on the distant hill
for the caged bird
sings of freedom.
The free bird thinks of another breeze
and the trade winds soft through the sighing trees
and the fat worms waiting on a dawn bright lawn
and he names the sky his own
But a caged bird stands on the grave of dreams
his shadow shouts on a nightmare scream
his wings are clipped and his feet are tied
so he opens his throat to sing.
The caged bird sings
with a fearful trill
of things unknown
but longed for still
and his tune is heard
on the distant hill
for the caged bird
sings of freedom.
Maya Angelou er en spennende kunstner, les gjerne mer om henne rundt forbi på nettet - et fint sted å begynne er på Poetry Foundation (se nettsted-menyen øverst til høyre).
*
Dikt til et bilde (en parafrase over ”The Red Wheelbarrow”*)
så mye avhenger
av
en oljefarget
hest
som drikker
vann
ved siden av det røde
våningshuset
*
(Bildet: en gård i Texas etter orkanen ”Ike”, september, 2008)
av
en oljefarget
hest
som drikker
vann
ved siden av det røde
våningshuset
*
(Bildet: en gård i Texas etter orkanen ”Ike”, september, 2008)
* Se innlegget under
The Red Wheelbarrow
William Carlos Williams (1883 –1963), fra Rutherford, New Jersey, USA, lege og poet.
Et av de mest kjente diktene hans blir kalt ”The Red Wheelbarrow”, men hadde opprinnelig tittelen XXII etter plasseringen i ”Spring and All”, en samling dikt og prosastykker som han ga ut i 1923. Her er det:
So much depends
upon
a red wheel
barrow
glazed with rain
water
beside the white
chickens.
Det sies at han skrev dette diktet på fem minutter; det beskriver utsikten fra rommet til en svært syk ung pasient han var på legevisitt hos.
Williams blir betegnet som modernist og var tilhenger av imagismen. Imagismen var en ny trend innen tidlig 1900-talls anglo-amerikansk poesi, hvor poetene (meget kort fortalt) avviste det følelses- og symbolladete uttrykket i den eldre poesien og foretrakk å "bilde-beskrive" med haiku-liknende presisjon.
Men 100% bilde-beskrivende er nå dette diktet ikke; inngangslinjen har desperasjon i seg som dirrer i relieff til det bildebeskrivende i resten av diktet - i alle fall slik jeg tar dette diktet inn på radaren.
Diktet har fascinert med-poeter og lesere i flere generasjoner nå. Her har Lee Luker laget en nydelig liten animasjon av diktet, med et flott passende musikkvalg til, syns jeg; dirrende uttrykks-stramt:
Musikken er komponert og framført av Six Organs of Admittance, som bl.a. har laget dette poetiske her.
Et av de mest kjente diktene hans blir kalt ”The Red Wheelbarrow”, men hadde opprinnelig tittelen XXII etter plasseringen i ”Spring and All”, en samling dikt og prosastykker som han ga ut i 1923. Her er det:
So much depends
upon
a red wheel
barrow
glazed with rain
water
beside the white
chickens.
Det sies at han skrev dette diktet på fem minutter; det beskriver utsikten fra rommet til en svært syk ung pasient han var på legevisitt hos.
Williams blir betegnet som modernist og var tilhenger av imagismen. Imagismen var en ny trend innen tidlig 1900-talls anglo-amerikansk poesi, hvor poetene (meget kort fortalt) avviste det følelses- og symbolladete uttrykket i den eldre poesien og foretrakk å "bilde-beskrive" med haiku-liknende presisjon.
Men 100% bilde-beskrivende er nå dette diktet ikke; inngangslinjen har desperasjon i seg som dirrer i relieff til det bildebeskrivende i resten av diktet - i alle fall slik jeg tar dette diktet inn på radaren.
Diktet har fascinert med-poeter og lesere i flere generasjoner nå. Her har Lee Luker laget en nydelig liten animasjon av diktet, med et flott passende musikkvalg til, syns jeg; dirrende uttrykks-stramt:
fredag 12. september 2008
Nikki Giovanni
Yolanda Cornelia ”Nikki” Giovanni (1943 - ) fra Knoxville, Tennessee, poet, aktivist og for tiden ”huspoet” og professor i engelsk ved Virginia Polytechnic Institute and State University (Virginia Tech.) i Blacksburg, Virginia.
Videoen viser siste innslaget under den tunge og vanskelige samlingen i aulaen på Virginia Tech., dagen etter at en student i april, 2007 skjøt og drepte 32 medstudenter og ansatte.
Nikki Giovanni har gjennom sin friske diktning og sine spennende foredrag bidratt til å gjøre poesi tilgjengelig - og relevant - for dagens unge lesere i USA. Ingen liten bragd, det!
Det er stor spennvidde i diktningen hennes, noe som kommer godt fram i en samling dikt og tekster jeg vil anbefale her, nemlig: “Quilting the Black-Eyed Pea, a book of "poems and not quite poems." (2002), hvor hun bl.a. skriver om natur og miljø, sin egen kamp mot alvorlig sykdom, om forholdet mellom mødre og døtre, legendariske personer som f.eks. Rosa Parks, og nåtids-aktuelle tema, som 9/11.
Det som kjennetegner Giovannis diktning, er at så godt som hvert dikt, hver tekst, er både politisk og instenst personlig på samme tid.
Her er et av de aller første Giovanni-diktene jeg leste:
kidnap poem
ever been kidnapped
by a poet
if i were a poet
i'd kidnap you
put you in my phrases and meter
you to jones beach
or maybe coney island
or maybe just to my house
lyric you in lilacs
dash you in the rain
blend into the beach
to complement my see
play the lyre for you
ode you with my love song
anything to win you
wrap you in the red Black green
show you off to mama
yeah if i were a poet i'd kid
nap you
Et lekent og tilsynelatende helt upolitisk dikt - dersom vi ikke kikker nærmere på det og legger merke til at Black begynner med stor B. De som kjenner til det Pan-Afrikanske flagget vil nok straks gjøre en kobling her i og med rekkefølgen av fargene i diktet (og mange av Giovannis lesere kjenner nok godt til dette flagget); det Pan-Afrikanske flagget er nettopp rødt, svart og grønt, hvor fargene representerer:
Rødt: blodet som forener alle mennesker med afrikanske forforeldre og som ble ofret under kampen for frigjøring
Svart: fargen på folket hvis eksistens som nasjon, om enn ikke nasjonal stat, blir befestet ved eksistensen av dette flagget
Grønt: den frodige naturrikdommen i Afrika
Videoen viser siste innslaget under den tunge og vanskelige samlingen i aulaen på Virginia Tech., dagen etter at en student i april, 2007 skjøt og drepte 32 medstudenter og ansatte.
Nikki Giovanni har gjennom sin friske diktning og sine spennende foredrag bidratt til å gjøre poesi tilgjengelig - og relevant - for dagens unge lesere i USA. Ingen liten bragd, det!
Det er stor spennvidde i diktningen hennes, noe som kommer godt fram i en samling dikt og tekster jeg vil anbefale her, nemlig: “Quilting the Black-Eyed Pea, a book of "poems and not quite poems." (2002), hvor hun bl.a. skriver om natur og miljø, sin egen kamp mot alvorlig sykdom, om forholdet mellom mødre og døtre, legendariske personer som f.eks. Rosa Parks, og nåtids-aktuelle tema, som 9/11.
Det som kjennetegner Giovannis diktning, er at så godt som hvert dikt, hver tekst, er både politisk og instenst personlig på samme tid.
Her er et av de aller første Giovanni-diktene jeg leste:
kidnap poem
ever been kidnapped
by a poet
if i were a poet
i'd kidnap you
put you in my phrases and meter
you to jones beach
or maybe coney island
or maybe just to my house
lyric you in lilacs
dash you in the rain
blend into the beach
to complement my see
play the lyre for you
ode you with my love song
anything to win you
wrap you in the red Black green
show you off to mama
yeah if i were a poet i'd kid
nap you
Et lekent og tilsynelatende helt upolitisk dikt - dersom vi ikke kikker nærmere på det og legger merke til at Black begynner med stor B. De som kjenner til det Pan-Afrikanske flagget vil nok straks gjøre en kobling her i og med rekkefølgen av fargene i diktet (og mange av Giovannis lesere kjenner nok godt til dette flagget); det Pan-Afrikanske flagget er nettopp rødt, svart og grønt, hvor fargene representerer:
Rødt: blodet som forener alle mennesker med afrikanske forforeldre og som ble ofret under kampen for frigjøring
Svart: fargen på folket hvis eksistens som nasjon, om enn ikke nasjonal stat, blir befestet ved eksistensen av dette flagget
Grønt: den frodige naturrikdommen i Afrika
Og navn på nasjoner har jo gjerne stor forbokstav...
Et annet interessant innslag i dette diktet, er det bevisste ordspillet der vi som lesere venter ordet ”sea” (både på grunn av grammatikken i samme linje og på grunn av ordet ”beach” i linjen rett over) - og så står det altså ”see” - ”to complement my see” - ”for å utfylle mitt se” - finurlig! - og fritt fram for egne tolkninger. (Selv assosierer jeg ordet "see", i denne sammenhengen her, med ”synsvidde”, ”utsikt”, ”visjon”, ”oppfatning”...)
Og så er det den pussige orddelingen på slutten - "kidnap" deles i to ord. Dette gir en fin rytme til avslutningen. Og samtidig gir denne delingen rom for tvetydighet; vi kan oppfatte det som ”kidnap” og noe annet. Dette andre vil bestå av de assosiasjonene vi måtte få omkring ordene ”kid” og ”nap”. ”Kid” kan jo bety både ”barn/ungdom” og ”erte, tulle”, og ”nap” betyr ”middagshvil, sove” - ja, og faktisk kan "nap" også bety ”lo”, altså i betydningen ”ull-lo”. Fritt fram, assosiasjoner!
Og så er det den pussige orddelingen på slutten - "kidnap" deles i to ord. Dette gir en fin rytme til avslutningen. Og samtidig gir denne delingen rom for tvetydighet; vi kan oppfatte det som ”kidnap” og noe annet. Dette andre vil bestå av de assosiasjonene vi måtte få omkring ordene ”kid” og ”nap”. ”Kid” kan jo bety både ”barn/ungdom” og ”erte, tulle”, og ”nap” betyr ”middagshvil, sove” - ja, og faktisk kan "nap" også bety ”lo”, altså i betydningen ”ull-lo”. Fritt fram, assosiasjoner!
torsdag 4. september 2008
Wallace Stevens Award til Louise Glück
Wallace Stevens Award er en årlig litteraturpris som Academy of American Poets tildeler engelskspråklige poeter. I går ble Louise Elisabeth Glück (1943 - ) fra Long Island, New York, tildelt prisen (på $100 000,-) for ”outstanding and proven mastery in the art of poetry". Hun har tidligere fått Pulitzer-prisen (1993, for diktsamlingen ”The Wild Iris”) og var U.S. Poet Laureate i 2003-04.
Her er et av hennes mest kjente dikt - titteldiktet fra samlingen ”Vita Nova” som kom ut i 1999:
Vita Nova
You saved me, you should remember me.
The spring of the year; young men buying tickets for the ferryboats.
Laughter, because the air is full of apple blossoms.
When I woke up, I realized I was capable of the same feeling.
I remember sounds like that from my childhood,
laughter for no cause, simply because the world is beautiful,
something like that.
Lugano. Tables under the apple trees.
Deckhands raising and lowering the colored flags.
And by the lake’s edge, a young man throws his hat into the water;
perhaps his sweetheart has accepted him.
Crucial
sounds or gestures like
a track laid down before the larger themes
and then unused, buried.
Islands in the distance. My mother
holding out a plate of little cakes—
as far as I remember, changed
in no detail, the moment
vivid, intact, having never been
exposed to light, so that I woke elated, at my age
hungry for life, utterly confident—
By the tables, patches of new grass, the pale green
pieced into the dark existing ground.
Surely spring has been returned to me, this time
not as a lover but a messenger of death, yet
it is still spring, it is still meant tenderly.
*
Prisen ble opprettet i 1994 til ære for den innflytelsesrike modernistiske poeten Wallace Stevens (1879 – 1955) fra Connecticut, USA. Her er et av hans mest kjente dikt:
Thirteen Ways of Looking at a Blackbird
I
Among twenty snowy mountains,
The only moving thing
Was the eye of the blackbird.
II
I was of three minds,
Like a tree
In which there are three blackbirds.
III
The blackbird whirled in the autumn winds.
It was a small part of the pantomime.
IV
A man and a woman
Are one.
A man and a woman and a blackbird
Are one.
V
I do not know which to prefer,
The beauty of inflections
Or the beauty of innuendoes,
The blackbird whistling
Or just after.
VI
Icicles filled the long window
With barbaric glass.
The shadow of the blackbird
Crossed it, to and fro.
The mood
Traced in the shadow
An indecipherable cause.
VII
O thin men of Haddam,
Why do you imagine golden birds?
Do you not see how the blackbird
Walks around the feet
Of the women about you?
VIII
I know noble accents
And lucid, inescapable rhythms;
But I know, too,
That the blackbird is involved
In what I know.
IX
When the blackbird flew out of sight,
It marked the edge
Of one of many circles.
X
At the sight of blackbirds
Flying in a green light,
Even the bawds of euphony
Would cry out sharply.
XI
He rode over Connecticut
In a glass coach.
Once, a fear pierced him,
In that he mistook
The shadow of his equipage
For blackbirds.
XII
The river is moving.
The blackbird must be flying.
XIII
It was evening all afternoon.
It was snowing
And it was going to snow.
The blackbird sat
In the cedar-limbs.
*
torsdag 28. august 2008
Poesi versus tankekontroll
The Wall
Hendelsen fant sted tirsdag kveld under en prisutdeling i Konserthuset i Stockholm, da statsministeren skulle dele ut Polarprisen til Pink Floyd-medlemmene Nick Mason og Roger Waters.
Metta Fjelkner i Lärarnas riksförbund er ikke like fornøyd med statsministerens innsats. Hun satte kveldsmaten i halsen da hun hørte ham synge fra Pink Floyds legendariske låt.”
I debatt-tråden under denne reportasjen, fins dette vettuge innlegget skrevet av Kjetil Kjernsmo:
”The Walls budskap
Spesielt når hun ikke bryr seg om å sette seg inn i verket. The Wall er faktisk anerkjent som et stort bidrag til britisk literatur, ja, verdensliteraturen, og lærerne burde være klar over det. Jeg for min del hadde en lærer som forsto dette.
The Wall er ikke noe generelt angrep på lærerstanden. Den er et oppgjør med en autoritær kultur som gir mulighet for framvekst av f.eks. fascisme. Men, den viser til at "there were certain teachers who would hurt the children any way they could". Bare enkelte lærere, altså. Og de igjen var ofre, et helt samfunn var sykt, der alle tråkket på hverandre. Ungene befant seg bare tilfeldigvis nederst på rangstigen, og denne læreren nest nederst. Og det er det som motiverer refrenget i "another brick in the wall, part II": "we don't need no thought control, no dark sarcasm in the classroom".
Jeg for min del har ikke hatt eller kjent en eneste lærer som ikke er enig i dette. Klasserommet er ikke et sted for tankekontroll eller å være sarkastisk mot elevene. Dette bør også Metta Fjelkner forstå..”
Yo!
The Wall er en rocke-opera skrevet, komponert og presentert i et dobbeltalbum av britiske Pink Floyd høsten 1979.
Her er teksten til hele The Wall.
Ønsker alle elever - hvor enn de er i verden - et menneskeverdig, poetisk & frigjørende lærerikt nytt skoleår!
onsdag 27. august 2008
står jeg stille nok
springer barnet gjennom meg, holder nevene som to
halve eggeskall omkring ti små kilende
hemmeligheter, og like etter
enda et barn, med en spiker mellom tennene
og et syltetøyglass med lokk under t-skjorta
og en hammer i baklomma, setter de seg på huk innunder
sørgepilen, banker de hull i lokket, åpner de glasset
slipper en lysende ildflue ned i glasset, og en til
og en til, ti stykker, skrur de på lokket
har de skapt leselys, ei vakker lykt, står jeg stille nok
sitter de på huk innunder sørgepilen
ser de på det de har skapt
ser de på hverandre i skinnet av det de har skapt
skrur de av lokket
halve eggeskall omkring ti små kilende
hemmeligheter, og like etter
enda et barn, med en spiker mellom tennene
og et syltetøyglass med lokk under t-skjorta
og en hammer i baklomma, setter de seg på huk innunder
sørgepilen, banker de hull i lokket, åpner de glasset
slipper en lysende ildflue ned i glasset, og en til
og en til, ti stykker, skrur de på lokket
har de skapt leselys, ei vakker lykt, står jeg stille nok
sitter de på huk innunder sørgepilen
ser de på det de har skapt
ser de på hverandre i skinnet av det de har skapt
skrur de av lokket
mandag 25. august 2008
Spoken word poetry
Bradley Hathaway, f. 1982 i Fort Smith, Arkansas, USA, er en ”spoken word poet”. ("Muntlig poet", av mangel på bedre oversettelse i øyeblikket.)
Litt info om spoken word-bevegelsen finnes her.
Legg også merke til Bob Holman-sitatet mot slutten av artikkelen: "When we're all poets, the politicians will have to look for a day job." (Den dagen vi alle er poeter, må politikerne se seg om etter en vanlig jobb.) (!)
Legg også merke til Bob Holman-sitatet mot slutten av artikkelen: "When we're all poets, the politicians will have to look for a day job." (Den dagen vi alle er poeter, må politikerne se seg om etter en vanlig jobb.) (!)
onsdag 20. august 2008
I dag fyller poeten Helge Torvund 57 år
Juba & gratulerer, lyssmeden!
http://www.poetryfoundation.org/audio/TheComb-Bearers.mp3
(The Comb-Bearers av poeten Daniel Mark Epstein, f. 1948)
http://www.poetryfoundation.org/audio/TheComb-Bearers.mp3
(The Comb-Bearers av poeten Daniel Mark Epstein, f. 1948)
tirsdag 19. august 2008
jeg har lett i mange tiår, i jordbærskuffer
og transkap, løftet på duker av mose og tepper av lin, jeg har spurt
elefantselene og sjiraffene, sola og månen, meteorene og satellittene
og karlsvogna, jeg har bøyd meg og spurt støvet, stupt kråke
med fireåringer, gynget ringside nittiåringer, spurt
lattermildt og gråtmildt: har dere
funnet? jeg har søkt
elefantselene og sjiraffene, sola og månen, meteorene og satellittene
og karlsvogna, jeg har bøyd meg og spurt støvet, stupt kråke
med fireåringer, gynget ringside nittiåringer, spurt
lattermildt og gråtmildt: har dere
funnet? jeg har søkt
med lommelykter og luper, kikkerter og kaleidoskoper, på mandager
og på lørdager, i lyset og i mørket, jeg har spurt
ilden og molda og havet og hjulet
i like mange himmelretninger som den gule ringblomstens
vinkende armer, jeg har spurt bøkene på biblioteket og oraklene
i glasskula, jeg har spurt regnbuens sju farger og gressets
tusen, jeg har spurt fiolinene og saxofonene, kotoene
og sitarene, oudene og djembene og sikadene
ilden og molda og havet og hjulet
i like mange himmelretninger som den gule ringblomstens
vinkende armer, jeg har spurt bøkene på biblioteket og oraklene
i glasskula, jeg har spurt regnbuens sju farger og gressets
tusen, jeg har spurt fiolinene og saxofonene, kotoene
og sitarene, oudene og djembene og sikadene
og jeg har lyttet, lyttet
(Paul Klee, "Il Giardino del Tempio")
fredag 15. august 2008
Dikt som lever & inspirerer til "spin-offs" 2
Følgende velkjente dikt av poeten, essayisten, maleren og skuespillforfatteren Edward Estlin Cummings (1884 - 1962), opprinnelig fra Cambridge, Massachusetts, USA - og best kjent som E. E. Cummings - nemlig:
Ikke lett å se her, men ved roten av de fargerike hjertene står det:
Søker en på nettet vil en også finne en (litt) annen versjon av disse linjene, nemlig: “Be of love (a little) more careful than of anything.” Jeg har ennå ikke funnet ut om dette kommer av at E.E.Cummings selv omformulerte disse linjene, eller om det er feil-sitat. Jeg har også sett at Corita har brukt “anything” i stedet for “everything” på et annet av sine trykk. Uansett liker jeg “everything” best - “alt”, som i mine ører gir en sterkere “zen-kilende” opplevelse her enn "anything" - “hva som helst (annet)”.
be of love(a little)
More careful
Than of everything
guard her perhaps only
A trifle less
(merely beyond how very)
closely than
Nothing,remember love by frequent
anguish(imagine
Her least never with most
memory)give entirely each
Forever its freedom
(Dare until a flower,
understanding sizelessly sunlight
Open what thousandth why and
discover laughing)
More careful
Than of everything
guard her perhaps only
A trifle less
(merely beyond how very)
closely than
Nothing,remember love by frequent
anguish(imagine
Her least never with most
memory)give entirely each
Forever its freedom
(Dare until a flower,
understanding sizelessly sunlight
Open what thousandth why and
discover laughing)
(fra Collected Poems 1962-1964)
inspirerte nonnen, maleren og pedagogen Frances Elizabeth Kent (1918-1986), opprinnelig fra Fort Dodge, Iowa, USA - og best kjent som Corita Kent, eller rett og slett Corita - til å lage følgende trykk:
Ikke lett å se her, men ved roten av de fargerike hjertene står det:
be of love (a little) more careful than of everything
Søker en på nettet vil en også finne en (litt) annen versjon av disse linjene, nemlig: “Be of love (a little) more careful than of anything.” Jeg har ennå ikke funnet ut om dette kommer av at E.E.Cummings selv omformulerte disse linjene, eller om det er feil-sitat. Jeg har også sett at Corita har brukt “anything” i stedet for “everything” på et annet av sine trykk. Uansett liker jeg “everything” best - “alt”, som i mine ører gir en sterkere “zen-kilende” opplevelse her enn "anything" - “hva som helst (annet)”.
be of love (a little) more careful than of everything
Jepp!
Og i all ubeskjedenhet, her er mitt eget forsøk på en “spin-off”, der siste linje er i punktskrift, som jo er (litt) fysisk uthevet på papir-arket. (Leser du ikke punktskrift, kan du finne Braille-alfabetet via Kvasir eller Google.) (Beklager de små prikkene mellom de store - får ikke satt det opp annerledes her i bloggen.)
og den gamle dama satte seg rett ned og skrev
bønnen til verden (litt)
nærmere enn trykksverte og pixels
o...o.....o....o
o.....o...o......o
o...o.....o.o
Og i all ubeskjedenhet, her er mitt eget forsøk på en “spin-off”, der siste linje er i punktskrift, som jo er (litt) fysisk uthevet på papir-arket. (Leser du ikke punktskrift, kan du finne Braille-alfabetet via Kvasir eller Google.) (Beklager de små prikkene mellom de store - får ikke satt det opp annerledes her i bloggen.)
og den gamle dama satte seg rett ned og skrev
bønnen til verden (litt)
nærmere enn trykksverte og pixels
o...o.....o....o
o.....o...o......o
o...o.....o.o
Abonner på:
Innlegg (Atom)
